Med base i New York er Thaung Htun, eksilregjeringens representant til FN, en av de fremste lobbyistene for Burmas demokratibevegelse.

Situasjonen for de etniske minoritetene er noe som opprører Htun.

- Grusomt

I en rapport som organisasjonen Partners lanserer i april i år dokumenterer de nær 200 angrep på landsbyer i østlige delen av Karen-staten i Burma siden 2002. I januar i år gjennomførte Burmas militære en ny offensiv mot en rekke landsbyer, og trolig ble så mange som 5.000 personer drevet på flukt inn i jungelen.

- Det som skjer mot Karenfolket og andre minoriteter er grusomt. Det skal ikke skje at folk i samme land dreper hverandre, sier Htun.

Han er i Norge for å tale burmesernes sak. Han har hatt møte med personer på stortinget og i regjeringen, samt Burma-venn Kjell Magne Bondevik før han treffer Aftenposten.

- Det som opprører meg mest er brutaliteten og alle bruddene på menneskerettigheter som Burmas hær står bak i møtet med minoritetene.

Uprovoserte angrep

I rapporten beskrives angrepene nøkernt slik: «Angrepene er typisk uprovoserte. Landsbyene er ofte uten forsvar, og landsbybeboerne er ubevæpnede.»

Rapporten beskriver at avlinger og husdyrene til landsbybeboerne ødelegges, landsbyene brennes ned og om ikke landsbybeboerne klarer å flykte blir de tvangsflyttet til områder som er kontrollert av juntaen. Tre år gamle Emilys far drept av Burmas hær i et slikt område. Ofte blir minoriteter i slike kontrollerte områder brukt til arbeid som ligner slavearbeid, inkludert jobben som menneskelig mineryddere som skal gå foran troppene i minefelt for å sikre de militære styrkene.

For å hindre at befolkningen returnerer, blir landsbyen ofte minelagt.

Brudd på menneskerettigheter

«Burmas etniske grupper er utsatt for en rekke tydelige brudd på menneskerettighetene, inkludert tifeldig og utenomrettslige drap, tortur og mishandling, tilfeldige arrestasjoner, voldtekter og seksualisert vold, tvangsarbeid, rekruttering av barnesoldater, mangel på ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, religiøs forfølgelse, frarøvelse av eiendom og tilfeldig skattlegging.», skriver de i rapporten «Displaced childhoods».

- Når en landsby brennes og ødelegges, så ødelegges også de kulturelle og historiske røttene. En landsby er ikke bare bygningene, det er historie og kultur som man ikke kan ta med seg til en flyktningeleir. Disse minoritetene lever i pakt med naturen, og den nærheten til jungelen ødelegges når de må flykte, sier Thaung Htun til Aftenposten.

Valgkamp

I januar hadde den burmesiske hæren en offensiv mot karen-landsbyer i østlige Burma. Ifølge Partners har de nå hjulpet en gruppe på omlag 2.000 flyktninger som måtte reise fra landsbyene sine til et område hvor disse kan være relativt trygge for den burmesiske hæren.

- Vi har sett det flere ganger tidligere at militærjuntaen styrker grepet når det nærmer seg valg. Det virker som om de forsøker å få en kontroll, sier Htun.

Blant representanter for Karen-folket i eksil er det en klar oppfatning om at offensiven er juntaens metode for å få kontroll med områdene før valget til høsten.

Håper å vende tilbake

- Når tror du det blir en løsning på konflikten i Burma, slik at du kan vende tilbake?

- Jeg håper det blir i min livstid. Det er det som inspirerer meg til å arbeide videre, sier Htun, som nå er 53 år.