Etter en lang debatt, vedtok den svenske Riksdagen torsdag å klassifisere drapene på armenere bosatt i det Ottomanske riket under første verdenskrig som folkemord.

Forslaget kom fra de rødgrønne opposisjonspartiene, mens de borgerlig regjeringspartiene i utgangspunktet var imot. Fire borgerlige representanter stemte imidlertid med opposisjonen, dermed ble forslaget hårfint vedtatt - med en stemmes overvekt.

Tyrkia reagerte umiddelbart med å kalle hjem sin ambassadør og statsminister Recep Tayyip Erdogan avlyste sitt planlagte Sverige-besøk. Forholdet mellom de to landene er definitivt forverret. Kunne det samme skjedd i Norge?

Les også: Kaller hjem ambassadøren

- Ikke typisk Stortinget

Morten Høglund, Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann og medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, ser ikke for seg noen liknende resolusjon fra Stortingets side.

- Stortinget har ikke noen tradisjon for den slags resolusjoner. Parlamenter i andre land gjør det, men jeg kan aldri huske at Stortinget har gjort noe liknende, sier Høglund til Aftenposten.no

Høglund mener det er fornuftig at Stortinget ikke behandler historiske begivenheter i en historisk kontekst, som han uttrykker det.

- Spørsmålet om drapene på armenerne kan kalles folkemord diskuteres heftig i mange land, men temaet er kanskje ikke like mye oppe i Norge?

- Nei, det er jeg enig i. Det skyldes kanskje at mange land har aktive, armenske diasporaer, mens det er få armenere i Norge. Vi har for eksempel sett at kurdere i Norge har lagt press på Stortinget for å ta opp kurdernes situasjon i Tyrkia, sier Høglund.

Utenriksdepartementet konstaterer at det ble begått massive overgrep mot armenerne i 1915, men departementet vil ikke ta stilling til om det var snakk om folkemord eller ikke.

Fra det armenske folkemordmuseet i Armenias hovedstad Jerevan. Armenia og en rekke andre land mener armenerne ble utsatt for folkemord i det Ottomanske riket under første verdenskrig. FOTO: MKHTAR KHACHATRYAN/AP PHOTO

FOTO: Mkhitar Khachatryan

Aktualisert på nytt

Spørsmålet om det ble begått folkemord mot armenerne har den siste tiden blitt aktualisert. Forrige uke ble det klart at Representantenes Hus i USA skal stemme over om drapene på armenerne skal klassifiseres som folkemord. Og torsdag vedtok altså Riksdagen at betegnelsen folkemord skulle brukes.

Les også: «Folkemord-betegnelse» skaper politisk uro i USA og Tyrkia

Flere internasjonale organisasjoner, blant annet Europaparlamentet og Europarådet, anerkjenner at det var snakk om folkemord. Land som Russland, Tyskland, Frankrike og Canada har også kommet med liknende resolusjoner som den Sverige kom med. Frankrike har til og med gjort det straffbart å benekte at det er snakk om folkemord, slik det i flere land er straffbart å benekte Holocaust.

Bedre forhold mellom Tyrkia og Armenia

Forholdet mellom Tyrkia og Armenia har vært meget anspent, siden Armenia ble selvstendig i 1991. Det skyldes i stor grad uenigheten rundt hendelsene som Armenia på den ene siden mener er folkemord, men som tyrkerne mener er sterkt overdrevne.

I tillegg har krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan om landområdet Nagorno-Karabakh skadet forholdet ytterligere. Aserbajdsjan har tette etniske, språklige og kulturelle bånd til Tyrkia.

Det fornyede fokuset på folkemordspørsmålet kommer paradoksalt nok på et tidspunkt hvor forholdet mellom Tyrkia og Armenia er bedre enn noen gang siden 1991. De to landene har den siste tiden gradvis normalisert forholdet seg imellom.

Tyrkia forblir likevel fullstendig uvillige til å diskutere folkemordspørsmålet. Tyrkiske myndigheter reagerer voldsomt mot ethvert land som anerkjenner drapene på armenerne som folkemord.