Bilen med den norske Røde Kors-delegasjonen stopper ikke ved den lille gutten, men fra bilvinduet kan de se hvordan han plukker opp ting fra veikanten som han putter i munnen. De gjetter at det kan være korn som har falt av fra noen av kjerrene lastet med kornaks, som fra tid til annen kjører langs veien.

En liten gutt sitter på huk i veikanten. Han pirker i jorden, før han raskt putter noe i munnen. Tre timer senere er han der fremdeles, i en loslitt jakke og to utslitte sko. Alt tyder på at gutten leter etter korn å spise.

FOTO: OLAV A. SALTBONES

Guttungen er trolig én av de åtte millioner nordkoreanerne, én tredjedel av befolkningen på 24 millioner, som er underernært. Et tegn på den permanente humanitære krisen den isolerte kommuniststaten befinner seg i.

Syke barn

Røde Kors-delegasjonen med generalsekretær Børge Brende i spissen, har kjørt en time sør for hovedstaden Pyongyang til byen Sariwon, for å besøke et barnehjem som har fått støtte til blant annet tepper og brensel. Det trengs, for det er kaldt i rommet der de små barna i 0–4 årsalderen ligger tett i tett. Brende går tett innpå barna, og hører hvordan det surkler i brystet på noen av dem, indikasjoner på bronkitt eller andre typer luftveisplager.

– Det er hjerteskjærende når du ser hvordan de har det på barnehjem og andre steder, sier Brende, som lørdag kveld kom hjem fra et tre dagers besøk i Nord-Korea.

Barna ligger tett på barnehjemmet for barn mellom 0 og 4 år i Sariwon by som ligger i Nord Hwanghae- provinsen. Barnehjemmet som har kapasitet for 200 barn har 252 barn for øyeblikket. Mange av barna har utslett og sår på kroppen. De nyfødte barna får risgrøt fordi de ikke har tilgang på melk. (Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors)

FOTO: SALTBONES, Olav A./Røde Kors

Krise

Gjennom sitt samarbeid med Nord-Koreas Røde Kors har Norges Røde Kors en unik tilgang til det lukkede landet.

Det er et land som ikke klarer å produsere nok mat til sin egen befolkning, og som er avhengig av mat fra blant annet Kina, Sør-Korea og FN.

I vinter har mange av sykehusene måttet sende sengeliggende pasienter hjem. De ville ha frosset ihjel i de iskalde sykehusene.

Menigmann har ikke mulighet til å varme opp hjemmene sine. De har ikke strøm.

Brende sier landet er i en permanent humanitær krise, og at det ikke er noen utsikter til snarlig bedring.

– Litt over 30 prosent av befolkningen er underernært, og halvparten av befolkningen har ikke tilgang til rent vann. Det dårlige vannet fører til flere sykdommer, og folk har ikke tilstrekkelig tilgang på medisiner.

Brende besøkte en helsestasjon der han ble vist et rom med medisinbeholdere i alle hyller. Da han strakk hånden frem for å undersøke beholderne, kjente han at de var tomme. Alle medisinene var brukt opp for to måneder siden.

– De vi møtte var nesten overraskende åpne på hvor store problemer de hadde, forteller Brende. –De forteller at mange er sultne og syke, og at de mangler midler til å hjelpe dem.

Det er ikke uvanlig at det må foretas keisersnitt uten bedøvelse.

Skylder på andre

Men når man kommer inn på årsaken til problemene, er det ingen som snakker om hvordan regimet selv håndterer situasjonen, men hvordan omverdenen ligger bak.

– De legger skylden på USA og den internasjonale embargoen, forteller Brende. –Men folk er forsiktige med hva de sier. De lever ikke i et system der det inviteres til at folk snakker rett fra levra.

FNs sikkerhetsråd har vedtatt et handels- og våpenembargo mot Nord-Korea fordi landet har testet en atombombe og bygget langtrekkende raketter.

Hyller lederne

Folk i Nord-Korea fortsetter i hvert fall i det offentlige rom å lovprise landets kommunistiske ledere. I alle rom henger det et bilde av «de store lederne» Kim Jong-il og den nå avdøde faren Kim Il Sung. Det er et eneste stort fengsel, konkluderer FN-eksperten Vivit Muntarbhorn, som ifølge NTB fredag la frem en rapport der han kritiserte den herskende eliten for å undertrykke befolkningen.

Norges Røde Kors må jobbe for å opprettholde et godt forhold til myndighetene i Nord-Korea, for å få lov til å hjelpe de som har det verst. Under besøket i hovedstaden fikk Brende forsikringer om at de skulle få tilgang til flere av de 12 provinsene i landet. Til nå har de bare fått tilgang til fire provinser.

– Vi bruker 12 millioner kroner i Nord-Korea, og det kan bli aktuelt å utvide innsatsen dersom vi får anledning til å jobbe i flere av provinsene, sier Brende til Aftenposten.