Han er den eneste av nesten tre tusen delegater ved den pågående folkekongressen i Beijing som feires som en rockestjerne. Den 60 år gamle Bo Xilai er en uvanlig kinesisk politiker, landets mest karismatiske, og nå jakter han på en plass blant Kinas ni mektigste.
Med sjarm, småsnakk og vissheten om at statlige kinesiske medier kan hjelpe ham å bli så populær som han vil, har han tatt Kina med storm det siste halve året.
Bo Xilai, sønnen til revolusjonshelten Bo Yibo, har alltid hatt en åpen fremtoning som politiker – først som borgermester i byen Dalian, senere som guvernør i provinsen Liaoning i det nordøstlige Kina og siden 2004 som handelsminister i tre år.
Mafiakamp.
Siden i høst har han ledet en kampanje mot mafiaen og den utbredte korrupsjonen som øverste sjef i megabyen Chongqing i Kinas indre. Utrenskningene har ført til at over 3000 personer er blitt pågrepet, blant annet Xie Caiping, kalt «Gudmoren», som drev illegale kasinoer (og som hadde en stall med 16 unge menn som elskere), og hennes svoger Wen Qiang, byens politisjef.
Kampanjen er blitt møtt med stor applaus blant innbyggerne i Chongqing som har sett seg trøtt på hvordan mafiaen har slått seg sammen med byens politikere og høyere tjenestemenn ved å kjøpe deres tjenester.
Årets mann.
I løpet av kort tid har Bo Xilai også blitt kjent i resten av landet. Nylig ble han i avisen Folkets Dagblad stemt frem til tittelen «Årets mann».
Der han har dukket opp under folkekongressen, har TV-team fulgt i hælene på ham. Eksperter synes å være enige om at han sikter seg inn mot en plass blant de ni som sitter i det permanente utvalget i kommunistpartiets politbyrå, som er Kinas mest innflytelsesrike politiske utvalg. I løpet av to år skal syv av de ni medlemmene byttes ut.
Det Bo Xilai gjør er å rede grunnen for at han skal bli en av den femte generasjon med ledere i Kina. Han kan neppe utfordre Xi Jingping, som i 2012 ventes å bli den som etterfølger presidenten Hu Jintao, eller Li Keqiang som da ventes å ta over etter statsminister Wen Jiabao, men hadde delegatene ved årets folkekongress hatt sjansen med en majoritetsavgjørelse å utpeke den neste presidenten allerede i dag, hadde Bo trolig vunnet med klar margin.
Mektige fiender.
Nå er det ikke majoriteten som bestemmer i toppen av den kinesiske ledelsen. Postene besettes etter interne forhandlinger, som sjelden blir offentlige. Politiske beslutninger og forandringer skjer på en like hemmelighetsfull måte. Det er i denne sammenhengen Bo Xilai peker seg ut med sin overlegne fremtoning, men han vet også at han må passe seg. Han er ikke godt likt i alle leirer. Stilen hans kritiseres og kan ha bidratt til at han måtte slutte som handelsminister i 2007, da han i stedet ble sendt til Chongqing for å ta en post der.
Og der har han gjennom kampanjen mot kriminaliteten satt byens tidligere partisjefer under press og skaffet seg mektige fiender. He Guoqiang, som sitter i politbyråets permanente utvalg, og Wang Ying, en rival til en kommende posisjon i utvalget, er begge blitt tvunget til å svare på spørsmål om hvordan de kunne la gangsterkulturen blomstre i Chongqing.
Populist?
Kritikerne sier at Bo Xilai er en populist som tross sin mer moderne stil ikke fører utviklingen fremover. Visse utenlandske analytikere mener de ser en politiker som er parat til å blåse oppunder nasjonalistiske følelser i større grad enn dagens ledere. Men de fleste kinesere ser ut til å like den nye overlegne stilen, som et velkomment avbrekk fra de tradisjonelle lavmælte og fargeløse politikerne.
