Den antivestlige tonen har økt de siste månedene. Og en rekke nye politiske tiltak avspeiler større frykt for utenlandsk innflytelse. Denne endringen er skjedd raskt, i takt med at Kina står sterkere frem etter den globale finanskrisen, med en av verdens høyeste økonomiske vekstrater og en stadig sterkere nasjonalistisk bevegelse.

Kina har lenge følt seg mobbet av Vesten, og landets stadig sterkere posisjon reiser nå tvil om en tese som både vestlige og kinesiske forretningsmenn, akademikere og offentlige tjenestemenn har gjort: At et mektigere og mer velstående Kina ville være mer positivt innstilt til vestlige verdier og systemer.

Gjør om reformer

Kinas endrede holdning er synlig i brede lag av samfunnet, og kommer til uttrykk i regjeringens politikk og gjennom en ny holdning til Vesten. Det siste året har president Hu Jintaos regjering gjort om på markedsorienterte reformer ved å oppmuntre landets statseide bedrifter til å kjøpe opp private selskaper med tvang. De siste ukene har Kina lagt frem planer som skal presse vestlige selskaper til å overlate sin mest sensitive teknologi og patenter til kinesiske konkurrenter i bytte med adgang til kinesiske markeder.

Internt har myndighetene de to siste årene utført flere arrestasjoner og tatt ut flere siktelser mot folk som anklages for å sette statens sikkerhet i fare enn i femårsperioden 2003 til 2007. Dette går frem av en ny rapport som ble lagt frem fredag av Dui Hua stiftelsen, en menneskerettighetsorganisasjon med base i San Francisco.

Kina har også strammet inn overfor nyhetsmediene og har forsøkt å kontrollere Internett enda strengere enn før. Denne måneden kunngjorde myndighetene nye regler som skal gjøre det vanskelig for Kinas ikkestatlige organisasjoner å motta økonomisk støtte fra utlandet.

Kjølig diplomati

I utenrikspolitikken har Kina, etter å ha tonet ned uoverensstemmelser i mange år, vendt tilbake til en krass tone som vi ikke har hørt på et tiår. Denne har kommet til uttrykk for eksempel i kritikken mot USAs planer om å selge våpen til Taiwan og president Obamas møte med Dalai Lama.

– Dette er en grunnleggende endring, og jeg har vært her lenge, sier James L. McGregor, seniorrådgiver hos PR-firmaet Apco China. –Det er en forandring i nasjonens holdning, legger han til.

Kinas øverste ledere fnyser riktignok av oppfatningen om at Kina vender seg bort fra reformer, og at de er motvillige til å samarbeide med vestlige land. På en pressekonferanse søndag sa statsminister Wen Jiabao at han var kjent med «teoriene om Kinas arroganse og triumferende holdning», men han avviste dem. På spørsmål om kritikken mot Kinas tøffe posisjon under FNs klimakonferanse i København, svarte Wen at «jeg er stadig forbauset over at noen fortsetter å lage et stridstema av Kina».

Overvåking

Ikke desto mindre viste også den kinesiske folkekongressen, som avsluttet sitt årlige møte i helgen, den samme tendensen til tøffere tone. Med 700000 sikkerhetsstyrker utplassert i hovedstaden under det 10 dager lange møtet, var Beijing praktisk talt i et jerngrep. Inne i Folkets store hall kom delegatene med forslag som blant annet tok til orde for at alle internettkafeer må overtas av staten, og at alle mobiltelefoner må utstyres med overvåkingskameraer.

Omslaget er ikke løfterikt for forbindelsene mellom Kina og USA. Obama-administrasjonen tok over makten med en ambisiøs Kina-dagsorden, med blant annet samarbeid om klimaspørsmål, kontroll med Irans og Nord-Koreas kjernefysiske ambisjoner og stabilisering av det internasjonale finanssystem. I Kina ser partiledelsen generelt på disse planene som en felle for å overanstrenge og svekke landet. Det opplyser en kinesisk tjenestemann som ikke vil oppgi navnet av frykt for å miste jobben.

På pressekonferansen ga statsministeren også inntrykk av at han ikke er villig til å bøye seg for et annet amerikansk ønske – at Kina lar sin valuta svinge i forhold til dollaren, noe som (teoretisk) ville stimulere amerikansk eksport. Wen sa at valutaen ikke er undervurdert, og at USAs metode for å øke eksporten gjennom vekselkursene er «proteksjonistisk».

Gylden æra

Endringen kommer under «den lengste gylne æra i Kina siden opiumskrigene» i 1840-årene, da britiske krigsskip tvang kineserne til å åpne for handel. Fra sin posisjon som et fattig utviklingsland har Kina tatt spranget inn i de mektiges rekker. Slik vurderer den fremtredende økonomen Hu Angang utviklingen.

Men jo nærmere Kina kommer til en rekke førsteplasser, ledende eksportnasjon, ja til og med verdens fremste økonomi, jo mer ser landets regjering ut til å være plaget av en nagende usikkerhet som resulterer i motstand mot Vesten.

– Det kinesiske folk er ikke lenger skamfull over å være kinesisk, sier Wang Xiaodong, en ledende nasjonalistisk forfatter som har vært med å utgi en serie populære bøker med titler som «Kina er ulykkelig». Bøkene selger takket være den økende antivestlige trenden.

– Tiden da Kina tilba og beundret Vesten er over. Vi har nå en rettmessig følelse av overlegenhet, mener forfatteren.

Professor Kang Xiaoguang ved Renmin-universitetet fastslår at kineserne nå ser ned på Vesten, fra den øverste ledelse via akademiske kretser og ned til vanlig folk.