Det var en matt og kjedelig søndag ettermiddag ved den slitne spillebulen, inntil en skinnende, rødbrun Mercedes rullet frem. Den avleverte en gjeng med unge menn, i en sky av eau de cologne og kledd i ensembler av Gaultier, Cavalli og Issey Miyake.

Merker, merker! Vis oss merkelappene, roper en av spillerne.

– Versace! svarer Ukonda Pangi (22) og peker på et edelstensbesatt belte og strutter som selveste Mick Jagger. – Se, bare se på dette beltet. Ren Versace!

Klær på fransk

. Kongos moteløver kaller seg selv «sapeurs», og akkurat nå forsøker noen av dem å blåse nytt liv i en bevegelse som har opplevd en viss tilbakegang de siste årene, akkurat som Kongo selv. Hvordan det hele begynte, er ingen entydig historie, men begrepet sapeur kommer fra et fransk slanguttrykk for klær.

I forrige måned spradet noen av disse karene i sine beste Guccier og Yamamotoer inn på kirkegården og frem til graven til en av landets mest berømte moteløver, la ned blomster og erklærte Verdens sapeur-dag. Deres håp var å promotere Kongos bidrag til det folk her kaller «kunsten å kle seg», en trend som opplever en gjenfødelse i et land herjet av krig og fattigdom.

Menneskeverd

Å kle seg, det er en viktig vitenskap i menneskets liv på jord, forklarer en sapeur kjent som Papa Griffe. – Det gir et menneske verdi.

Noen mener at den halvreligiøse sapeurbevegelsen skriver seg tilbake til et opprør mot diktatoren Mobuto Sese Seko, som forbød vestlige klær til fordel for en mao-inspirert kortermet dress som ble kalt for «abacost». I slutten av 1970-årene vant berømte rumbasangere som Papa Wemba mange tilhengere ved å utfordre dette påbudet med en særegen motebølge.

Dette var delvis et PR-stunt, men ettersom landet sank dypere ned i krig og økonomisk ruin, ble det å være en sapeur en slags spektakulær virkelighetsflukt for noen kongolesere.

– Jeg er en tvilling av republikkens president, og en sapeur-filosof, påstår Yannick Kindingo, som er kledd i noe som ser ut som en postmoderne kilt fra Miyake. Når han sprader i kilten gjennom nabolaget der han bor spretter barna ut fra piggtrådkledde portrom. «Se, mesteren, der er han», roper de.

Den unge moteløven skynder seg inn porten i sin fars hus. Så forteller han litt om tilværelsen og livet. Han ser ingen jobbmuligheter, og faren får en pensjon tilsvarende 150 kroner i måneden. – Livet er vanskelig, livet er dårlig. Mat er et problem. Men når du kler deg, blir du beundret. Det gir deg stolthet og ære, sier Kindingo.

Norsk enerett: Aftenposten