I morgen eller lørdag er det ventet at Representantenes hus vil stemme over lovforslaget til ny helsereform. Samtlige republikanere vil stemme imot. En håndfull demokrater som stemte for den versjonen som Representantenes hus vedtok med 220 mot 215 stemme før jul, truer nå med å hoppe av. De er mange nok til at loven kan stemmes ned.

Grunnen til problemet er at det forslaget som ligger på bordet, som er Senatets tekst, ikke inneholder de samme klare begrensningene for kvinner til å sikre seg helseforsikringer som dekker abort. I alle fall oppfattes det slik av den katolske kirke og anti-abortaktivister.

Dermed kan det bli abortsaken som i realiteten vil avgjøre om USA får den største helsereformen på mange tiår. Og dessuten om Obama får vedtatt den reformen som har tatt mest oppmerksomhet i hans første år i Det hvite hus.

En seig kamp

Selvbestemt abort ble innført i USA for snart 40 år siden. Både på riks- og delstatsplan har høyresiden og kristne grupperinger arbeidet for å begrense denne rettigheten ved å gjøre abort dyrt og lite tilgjengelig. I tillegg til å hindre at penger fra det offentlige skal brukes til helseinstitusjoner som gir abortveiledning eller utfører inngrepet.

En rekke slike tiltak var tatt med i det opprinnelige vedtaket fra Representantens hus, men de er noe svekket i forslaget som nå ligger på bordet. Demokratene har lite slingringsmonn. For at noe skal bli lov i USA, må det samme forslaget passere begge kamre i Kongressen. I Senatet mistet demokratene sitt superflertall i januar. De tapte avdøde Ted Kennedys sete i Massachusetts til republikanerne. Nå kan republikanerne blokkere en ny lov i Senatet.

Derfor vil demokratene nå presse Senatets versjon fra desember igjennom i Representantenes hus.

Forsikringsselskapene

Det politiske skytset rettes nå mot forsikringsselskapene. I realiteten er forslaget mer en forsikringsreform enn en helsereform. Det er snakk om hvordan 30 millioner flere amerikanere skal sikres helseforsikring. I tillegg til å sikre at forsikringsselskapene ikke kan si opp forsikringen når folk blir syke.

I den amerikanske fagbevegelsen AFL-CIO har de lenge vært opptatt av å vri oppmerksomheten over fra helse til forsikring. Denne er blant Obamas sterkeste støttespillere. For de demokratene som nå hopper av, truer fagbevegelsen med å legge sine penger, og ikke minst nettverk, bak andre uavhengige kandidater ved mellomvalget til Kongressen i november. De som ikke stiller opp for denne reformen kan heller ikke vente seg drahjelp av presidenten i valgkampen.

Men det er også problemet. Mange av demokratene i Kongressen er valgt fra distrikter hvor republikanerne tradisjonelt står sterkt. Obamaeffekten er ikke lenger sterk i slike kretser.

Folk tviler

Motstanderne av helsereformen stjeler mest oppmerksomhet. Meningsmålinger viser at folk er imot. Ifølge meningsmålingsbyrået Rasmussen går 53 prosent av de spurte imot helsereformen. De som har helseforsikring frykter at de skal miste rettigheter og at reformen skal skade USAs økonomi. Dette er de samme argumentene som republikanerne bruker og som har fått en rekke konservative demokrater til å si nei.

Ved hjelp av prosedyreknep og partipisk satser Obama på at det demokratiske flertallet i Kongressens begge kamre skal sikre flertall for en reform som er omfattende nok til at han kan innkassere den som en politisk seier. Og at republikanerne ikke kan stanse reformen ved sitt blokkerende mindretall, såkalt filibuster.

Men for å få det til, må abortmotstandere våge å stemme for en lov som deres republikanske meningsfeller vil hevde kan gjøre det litt lettere for kvinner å få en helseforsikring som dekker abort.