Nordmenn er opptatt av menneskerettigheter som både en norsk og universell rettighet, fastslår tankesmien Civita i en ny undersøkelse. 87 prosent av et utvalg på 1098 personer svarte at menneskerettigheter er viktig for dem. Over 90 prosent mener det er viktig at de er universelle.

Undersøkelsen er gjennomført i forbindelse med den store konferansen Oslo Freedom Forum denne uken. Der deltar menneskerettighetsaktivister, dissidenter og demokratiforkjempere fra en rekke land i et gedigent spleiselag for å rette søkelyset mot alle som lider under brudd på nettopp menneskerettighetene.

– Men like fullt mener hver tredje nordmann at det er greit å anvende tortur for å avsløre planer om terrorisme?

– Ja, dette er oppsiktsvekkende og interessant med tanke på at over 90 prosent av de spurte vurderer menneskerettighetene som svært viktige, sier David Hansen, ansvarlig for menneskerettighetsspørsmål i Civita.

Han legger til at bare halvparten av de spurte er sikker på at de ikke vil godta tortur for å få frem informasjon om terroranslag, mens 20 prosent er usikre. Hele 52 prosent av Frp-velgerne sier ja til tortur, i SV er 75 prosent imot.

Norge en lovbryter

– Føler du at brudd på menneskerettighetene finner sted i Norge?, lød et av spørsmålene i undersøkelsen.

66 prosent svarte at det skjer. Og de som utsettes menes å være barn og spesielt innvandrerbarn, innvandrerkvinner, eldre, varetektsfengslede, homofile og fattige.

– Også interessant siden menneskerettigheter er så viktig for nordmenn flest, sier Hansen.

Et noe nedslående resultat, ifølge Civita, er at hele 28 prosent ikke vet at menneskerettighetene er del av norsk lov gjennom alle de konvensjoner Norge har sluttet seg til og som er forankret i menneskerettighetsloven.

Tror på dialog

Utvalget ble også spurt om de tror på dialog med land som Kina, Indonesia og Vietnam.

– Vi ville måle dette fordi Norge er blitt kritisert for manglende krav til forbedring, forklarer Hansen. Et lite flertall svarte at det er viktigere å opprettholde dialog enn å kreve forbedringer, noe norske myndigheter kan tolke som støtte til sin politikk.

– Frps velgere er eneste gruppe som mener krav til forbedringer i menneskerettigheter er viktigere enn å opprettholde en dialog.

Civita ville også vite om vi setter menneskerettigheter foran økonomisk vinning.

Hele 52 prosent av de spurte mener at fokus på menneskerettighetsbrudd bør veie tyngre i norsk utenrikspolitikk enn å ivareta Norges økonomiske interesser.

– Viljen til å prioritere menneskerettighetsbrudd fremfor ivaretagelse av norske økonomiske interesser viser en idealisme som kanskje ikke er overraskende, og det borger for mulighet til mer debatt om hvorvidt Norge fører en effektiv innsats for universelle menneskerettighetsstandarder internasjonalt, mener David Hansen.