• Saksøkeren Bienvenu Mbutu Mondondo holder et eksemplar av den omstridte boken Tintin i Kongo.

    FOTO: SEBASTIEN PIRLET/AFP

Belgier i eplenikkers anklages for rasisme

I dag vil en belgisk rett avgjøre om tegneserie-heftet Tintin i Kongo er rasistisk og må forbys, eller om det er et historisk verk som viser kolonialismen på sitt verste.

Verdens mest kjente belgier er en snarrådig ung mann med slips og eplenikkers. I fjor fylte Tintin 80 år, selv om han ikke ser en dag eldre ut enn 19. Skaperen Georges Remi sendte den unge journalisten verden rundt på eventyr sammen med sin trofaste foxterrier Terry og den skjellsordglade sjømannen Archibald Haddock.

For tre år siden saksøkte kongoleseren Bienvenu Mbutu Mondondo forlaget for én euro, og han krevde at det andre heftet i serien – Tintin i Kongo (1930-31) – må forbys fordi det er rasistisk. Rettens kjennelse er ventet i dag.

– Denne boken inneholder rasistiske og fremmedfiendtlige ord som underbygger ideen om at den svarte mann er underlegen den hvite. Svarte fremstilles som dumme og late. Tegneserien får folk til å tro at svarte ikke har utviklet seg, sier Mondondo.

Farget av samfunnet.

Kritikerne mener at tegneserieskaperen Hergé var farget av et samfunn som ledet ett av de mest brutale kolonistyrene i Afrika og som var ansvarlig for at åtte millioner mennesker mistet livet mellom 1908 og 1960. Neste måned er det 50 år siden Kongo ble et fritt land.

– Det vi egentlig bestrider er ideologien bak denne kolonialiseringen, fremholder Maître Tshimpangila, Mondondos advokat.

«Mine kjære venner. I dag skal jeg snakke om deres fedreland: Belgia!» Tintin gir kongolesere geografitimer

I Kongo gir Tintin de innfødte geografiundervisning: «Mine kjære venner. I dag skal jeg snakke om deres fedreland: Belgia!»

I retten ble dommerne bedt om å vurdere en serie scener der kongolesere kjemper om en stråhatt, ikke klarer å legge sammen to pluss to og uttrykker beundring for den overlegne intelligensen til de hvite koloniherskerne. I en annen scene gir Tintin de innfødte ordre om å komme i gang med å reparere et tog som har gått i stykker, mens hunden Terry kommenterer hvor late de er. Afrikanerne fremstilles kullsvarte med svære, tykke lepper, og de er gjennomgående dumme.

Forlaget Moulinsart hevder at anklagene er latterlige fordi de ikke tar i betraktning tiden og sammenhengen tegneserien ble publisert.

Dyrevernere har også kritisert heftet fordi Tintin slakter ned afrikanske dyr, slik som når Tintin sprenger et neshorn i fillebiter med dynamitt. «Jeg tror ladningen var litt stor», kommenterer Tintin.

Angret.

Hergé gjorde senere om scenen til at neshornet løper unna når Tintin skyter. Den belgiske tegneren uttalte på sine eldre år at han angret på hvordan afrikanere var blitt fremstilt i Tintin i Kongo og at det var et uttrykk for fordommer som var utbredt den gangen.

Like før Hergé døde i 1983 fikk den amerikanske filmprodusenten Steven Spielberg sikret seg filmrettighetene. Neste år kommer første film som Spielberg lager sammen med Peter Jackson, og i de to påfølgende årene kommer ytterligere to Tintin-filmer.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Tintin

Tegneseriefigur skapt av belgieren Georges Remi, bedre kjent som Hergé (initialene hans uttales hergé på fransk når de reverseres). Stripene ble først publisert i Le Petit Vingtième, barnebilaget til den katolske avisen Le XX Siècle, i 1929. Hergé laget ytterligere 23 tegneseriehefter. Totalt er det solgt 200 millioner Tintin-hefter. Serien er oversatt til 58 språk.

Siste nytt