Blanca Gonzalez bor i Miami i Florida. Som så mange andre cubanere har hun forlatt det knugende kommunistregimet. 2 millioner cubanere lever i eksil, årlig reiser anslagsvis 20.000 til USA.

I cubanske fengsler sitter over 200 politiske fanger. 16 av dem er journalister som har skrevet noe Castro-familien ikke liker. En av disse er 39 år gamle Normando Hernandez Gonzalez. Han er dømt for anticubansk virksomhet for sine avisartikler publisert i USA og skal tilbringe 25 år i fengsel. Det tror ikke moren han overlever.

Det er derfor den modige kvinnen er i Oslo, for å møte Cuba-gruppen på Stortinget, 34 parlamentarikere fra ulike partier. Hun var også gjest på Høyres landsmøte og møter alle som vil lytte til hennes budskap om vanstyret på Cuba, om sønnens og familiens skjebne.

Sønnen er alvorlig syk, hans 8 år gamle datter – hennes barnebarn – lider.

– Ja, vi lider alle sammen, forteller hun til en lydhør parlamentarikergruppe i stortingsrestauranten. Barnebarnet sliter med traumer og er blitt radmager.

Gjort syke

Det har seg slik at mange av de politiske fangene, plassert i ulike fengsler på Cuba, lider av en rekke alvorlig sykdommer, og det er de samme sykdommer de har. Hennes sønn har 22 diagnoser. Mest alvorlig er en nyresykdom.

– De var alle sunne og friske da de ble fengslet, understreker hun.

– Er de blitt forgiftet?

– Det har jeg ingen bevis for, men Castro-regimet har langsomt gjort dem syke, svarer hun lavmælt.

Cubas helsevesen er for øvrig en oppskrytt illusjon, mener den år 61 år gamle kvinnen.

– Sykehusene for alminnelige folk mangler både utstyr og medisiner, selv om kanskje legene er gode nok. Pasientene må ha med seg det de trenger, mens syke turister får se noe helt annet og gis en helt annen behandling, fnyser hun.

– Det samme gjelder skolene. Barna blir indoktrinert, mener hun.

FOTO: Eide, Svein

Internett.

Hva som skjer når og om Castro-familien mister makten, vet hun ikke. Bare at Cuba var en «gullgruve før Castro», som hun sier.

– Men Internett har gjort sitt inntog også på Cuba. Tror du ikke at endringer tvinger seg frem med større åpenhet og unges krav til et fritt liv?

– Det finnes gode tegn, for eksempel bloggere som kommuniserer med resten av verden. Men du skal vite at de passes på, kontrolleres og straffes om myndighetene mener det er nødvendig.

Cuba-dissidentenes gode venn, Høyres Jan Tore Sanner, viser til at 10 prosent av Cubas befolkning har tilgang til Internett. Skal de bruke internasjonale hotellers nett må de betale blodpris, kanskje en månedslønn, forteller stortingsrepresentanten. Han får ikke visum til Cuba og er blitt omtalt som en «konservativ bananpolitiker» av Cubas ambassadør i Norge.

Til Norge

Sanner arbeider iherdig sammen med Den internasjonale komiteen for demokrati på Cuba. Ett av målene er å få løslatt den fengslede journalisten Gonzalez. –Vi vil ha ham til Norge, sier Sanner.

Gonzales ble i fjor tildelt Forfatterforeningens ytringsfrihetspris for sine kritiske artikler om Cubas skolesystem og helsevesen. Cuba har stemplet ham som «en av USA mange agenter». USA oppfattes som en historisk fiende av den cubanske nasjon, som dømte og fengslet Gonzalez i 2003.

– Normando Hernandez Gonzales er et av eksemplene på cubanske myndigheters mangel på respekt for ytringsfriheten. Han er en klassisk samvittighetsfange, sperret inne fordi myndighetene ikke kan tåle hans kritikk, sier Amnesty Internationals generalsekretær John Peder Egenæs.

Gonzalez er en av de 55 samvittighetsfangene Amnesty International har «adoptert» på Cuba.