Når det oppstår en krise i utlandet, minner Utenriksdepartementet ofte om hvor viktig det er at fastboende nordmenn har registrert seg på den lokale ambassaden. Ideen er at norske myndigheter skal ha en oversikt over nordmenn i området slik at disse kan få nødvendig informasjon.

Men registreringen på ambassaden, som kan gjøres ved å fylle ut et skjema på ambassadens nettsider, har også ført til uønskede e-poster, ifølge Datatilsynet.

En ting er krisehåndtering ved en tsunami. Noe annet er kontakt fra andre statlige etater. Mari Hersoug Nedberg, rådgiver i Datatilsynet

- Vi har fått en klage fra en norsk borger som fylte ut skjemaet på ambassaden i Bangkok, og som valgte å krysse av i feltet for at vedkommende ikke ønsket at opplysningene skulle brukes utenfor ambassaden. Likevel mottok denne personen en e-post som inneholdt et spørreskjema fra NAV. Det synes vi er uryddig, sier Mari Hersoug Nedberg, rådgiver i juridisk avdeling i Datatilsynet.

Sendte brev

I begynnelsen av mai sendte hun derfor et brev til ambassaden i Bangkok med et krav om at de registrerte nordmenn som ønsker å være i fred, skal få lov til å være det.

- Det er fint at norske borgere kan kontaktes, men det skal ikke sammenblandes med øvrige formål. En ting er krisehåndtering ved en tsunami. Noe annet er kontakt fra andre statlige etater, sier Nedberg.

NAV-brevet ble sendt fra ambassaden, og personopplysningene skal ikke ha blitt gitt videre til andre. Men Nedberg mener likevel at det er problematisk at personopplysninger ble brukt til noe annet enn hva nordmannen hadde tenkt da vedkommende registrerte seg på ambassaden.

Mulig lovbrudd

I brevet antyder hun at Datatilsynet har brutt §11 i personopplysningsloven.

- Informasjonen til den registrerte er i beste fall misvisende, skriver hun i brevet, som Aftenposten har fått tilgang til.

Jeg finner spørsmålet søkt. Ambassadør Merete Fjeld Brattested, i brev til Datatilsynet

Hun legger til at ambassaden i Bangkok ikke er alene om å bruke disse registreringsskjemaene, og at anmodningen om å respektere folks privatliv dermed også gjelder hele UDs uteapparat.

- Ambassadene må respektere folks ønsker. Jeg forventer at man respekterer det formålet man har oppgitt. Ut fra teksten på nettsiden synes jeg det er naturlig at man forventer å kun bli kontaktet i krisetilfeller. Det samme gjelder nyhetsbrev, sier hun, og varsler at Datatilsynet kan kreve at ambassadene endrer rutinene sine dersom de ikke gjør det frivillig.

«Finner spørsmålet søkt»

Ambassadør Merete Fjeld Brattested stiller seg spørrende til Datatilsynets brev.

- Når det gjelder hvorvidt utsendingen av omtalte e-post bryter med formålet med registrering, finner jeg spørsmålet søkt, skriver ambassadøren i en e-post til Datatilsynet.

Brattested mener at Datatilsynet bommer helt når det gjelder hvordan kontaktinformasjonen skal brukes.

- Ambassaden benytter kontaktinformasjonen til nordmenn i Thailand til å invitere til informasjonsmøter, orientere om enkelte norske kulturbegivenheter, invitere til feiring av 17. mai og, den siste måneden, gi oppdateringer om den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Bangkok og innføring av reiseråd. Ved alle disse utsendingene skrives mottakernes adresser i det såkalte BCC-feltet, slik at ingen kan se hvem som har mottatt e-posten, skriver hun.

Og legger til:

- Som det fremgår av ambassadens hjemmeside, er ett av formålene med registrering «å kunne motta informasjon fra ambassaden». Hvordan Datatilsynet da kan komme frem til at vi har brutt §11 i Personopplysningsloven, er for meg vanskelig å forstå.

Brattested gjør det klart at ingen kontaktinformasjon for nordmenn bosatt i Thailand er brukt utenfor ambassaden, og at NAV-brevet var et tilbud til alle nordmenn i Thailand om å delta i en frivillig brukerundersøkelse.