Lørdag, nøyaktig ett år etter at Ahmadinejad ble formelt godkjent som president i Iran, kommer det meldinger om et massivt oppbud av sikkerhetsstyrker i Teheran.

Den sittende presidenten ble for et år siden anklaget for omfattende valgfusk og mange hundre tusen mennesker tok til gatene i Teheran. Mange ble drept eller skadet i demonstrasjonene som fulgte i ukene etter valget.

Nå frykter regimet at uroen skal blusse opp igjen.

Det har kommet svært lite informasjon om situasjonen i gatene i Teheran, noe som blant annet skyldes at regimet har i år har lykkes i å utestenge internasjonal presse i større grad enn i fjor.

Dette bildet, fra juli 2009, viser hvordan pårørende etter drepte demonstranter ble møtt av opprørspoliti ved gravplassen Behesht-e-Zahra utenfor Teheran. Mange ble drept eller skadet i sammenstøt mellom demonstranter og politi etter valget 12. juni 2009. FOTO: AP PHOTO

Bruker henrettelser for å skremme

- Regimet har denne uken gjennomført flere «arrestasjonskampanjer» hvor advokater og kjente aktivister har blitt arrestert. Det har også vært en opptrapping av henrettelser i det siste. Dette er et bevisst virkemiddel som regimet bruker for å skremme opposisjonen fra å demonstrere, sier forsker og menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Aftenposten.no.

Amiry-Moghaddam, som leder driver nettsiden Iran Human Rights, sier at det finnes et mønster i henrettelsene i Iran.

- Foran merkedager og når regimet ellers frykter demonstrasjoner, øker antall henrettelser, sier han.

Det er ikke noe noe tegn på styrke at man må henrette politiske motstandere Midtøsten-ekspert og forsker ved Fafo Kjetil Selvik

- En av mange strategier

Midtøsten-ekspert og forsker ved Fafo Kjetil Selvik ser også at henrettelser blir brukt som et strategisk verktøy for å skremme opposisjonen.

- Men dette er bare en av mange strategier som regimet bruker. Det er også interessant at antallet politiske henrettelser har økt siden valget i fjor, sier Selvik.

Selvik nevner henrettelsene av fire kurdiske aktivister i den seneste tid.

- Disse ble anklaget for «å drive krig mot Gud», sier Selvik.

- Forandring nærmest uunngåelig

- Det er verdt å merke seg at begge lederne for opposisjonen fordømte disse henrettelsene som politiske og urettferdige, til tross for de religiøse anklagene og til tross for at de henrettede var kurdiske. Dette tyder på en større grad av samling hos opposisjonen, sier Selvik.

Forskeren mener at en intern konflikt blant de konservative som sitter ved makten, vil presse frem forandringer i landet.

- Det murres såpass kraftig innad, at forandring er så godt som uunngåelig. Det vil i alle fall trolig komme gradvise endringer, sier Selvik.

Studenter og menneskerettighetsaktivister demonstrerer utenforden iranske ambassaden i Roma 11. juni 2010. FOTO: AFP PHOTO/ANDREAS SOLARO

FOTO: ANDREAS SOLARO

- Demonstranter risikerer livet

Norsk-iraneren Mahmood Amiry-Moghaddam tror flere vil demonstrere i Teheran, til tross for at flere demonstrasjoner er avlyst, og til tross for det store oppbudet av opprørspoliti.

- De som tar til gatene for å demonstrere på ettårsdagen for valget i dag, risikerer livet. De risikerer å bli skutt på gaten eller arrestert og torturert i fengsel. Familiene deres er også utsatt, sier Amiry-Moghaddam.

Revolusjonsgarden advarte opposisjonen mot å demonstrere senest i dag lørdag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Han sier det er høyst usikkert hva som vil skje i Teheran lørdag.

- Mange demonstranter kommer etterhvert til at de ikke har noe å tape. Regimet derimot, har alt å tape. Dersom demonstrantene skulle bli mange nok, kan situasjonen eksplodere helt. Dette vil regimet forhindre for enhver pris, sier han.

- Stadig mer desperat regime

Både Amiry-Moghaddam og Kjetil Selvik betegner regimet i Iran som stadig «mer desperat».

- At antallet politiske henrettelser har økt, tyder helt klart på et mer presset regime. Det er ikke noe noe tegn på styrke at man må henrette politiske motstandere, sier Selvik.

Amnesty International Norge og Iran Human Rights arrangerte lørdag en markering foran Stortinget i solidaritet med det iranske folk.

- Vi ønsker å vise befolkningen i Iran at vi er med dem, og at vi støtter dem. Regimet prøver å hindre informasjonsflyten i landet, men folk følger godt med, og får med seg markeringene, sier Amiry-Moghaddam i Iran Human Rights.

Lignende markeringer ble arrangert også andre steder i verden.