I tillegg til den solide bakteriebestanden vrimler det av virus og encellede organismer i vårt indre – både parasitter og mer harmløse mikrober. Med ny genteknologi er det mulig å bli bedre kjent med genene deres og hvordan de påvirker hvilke sykdommer vi får i løpet av livet.

Human Microbiome Project (HMP) er et av flere forskningsprosjekter som tar sikte på å lære dette mikrolivet i kroppen bedre å kjenne – i første omgang bakteriene. Forskerne har kartlagt og kommentert 178 genomer – det samlede genmaterialet – fra bakterier som lever på ulike steder i og på kroppen.

– Det er en interessant tanke at vi er en vandrende organismekoloni. Forskerne har funnet mange ukjente segmenter som tyder på at mikroorganismene har et langt større mangfold enn vi ante, sier Dag Hessen. Han er professor ved Institiutt for biologi ved Universitetet i Oslo.

Proteiner fra bakterier.

– Selv om denne kartleggingen bare er det første steget mot å gjøre prosjektet medisinsk nyttig, har vi allerede lært overraskende ting om mikroorganismene i kroppen, sier Jane Peterson, en av forskerne som arbeider med prosjektet.

Forskerne har funnet hittil ukjente proteiner som produseres av magebakteriene. Disse proteinene kan forårsake magesår, ifølge en pressemelding fra det amerikanske National Institutes of Health. En annen oppdagelse er enkelte bakterieproteiner som kan knyttes til fordøyelsen av sukkerarter og aminosyrer. Artikkelen om de foreløpig identifiserte genomene er publisert i tidsskriftet Science.

Startskuddet for det fem år lange HMP-prosjektet gikk i 2008. Prosjektet er et samarbeid mellom fire amerikanske genforskningssentre. Målet er å lage en genomkatalog over kroppens mikroorganismer. I første omgang samler forskerne inn prøver fra munnen, tarmene, nesen, vagina og huden. De prøver å skaffe seg en oversikt over genomene til flere mikroorganismer i slengen.

Slik metagenomikk er et fagfelt som har tatt av helt.

– Det begynte med at den amerikanske genforskeren Craig Venter dro ut til Sargassohavet og gjorde en slik metagenomstudie. Han fant nye gener som tydet på at mangfoldet blant plankton, bakterier og virus i havet var enormt mye mer komplekst enn vi hadde trodd, sier Dag Hessen.

Vårt andre genom.

Hessen synes den utvidede kunnskapen vi nå får om våre knøttsmå bakterier, er tankevekkende.

– For det første, selv om dette er kjent fra før: At vi har ti ganger så mange bakterier i kroppen som egne kroppsceller, er ganske utrolig. Men i tillegg er det så mange ulike organismer, sier han til forskning.no.

Tidligere i år publiserte et europeisk-kinesisk forskerteam begynnelsen av en katalog over genene til tarmbakterier. Tidsskriftet Nature lanserte artikkelen under tittelen «Vårt andre genom».

At bakterienes gener eksisterer i et enormt antall i kroppen vår, kan få enhver til å titte ned mot mageregionen og spørre seg hvor stor innflytelse bakterienes gener har på våre egne. Om de ikke akkurat bestemmer om du skal få rødt eller svart hår, har de antagelig et ord med i laget i mye som har med fordøyelse og stoffskifte å gjøre, ifølge Hessen.

Det antas at mikroorganismene i kroppen vår har mer enn hundre ganger så mange gener som vi selv har.

– Sannsynligvis påvirker ikke dette vårt genom direkte, men det kan klart påvirke hvordan våre gener uttrykkes, spesielt hvilke genprodukter, som enzymer, vi til enhver tid produserer i vårt fordøyelsessystem, sier han.

Symbiose og forræderi.

Mikroorganismenes virksomme liv i oss har vært et nyttig samarbeid fra tidenes morgen, tror Hessen.

– Vi er et økosystem for bakteriene, og det ligger nok mange tusen, ofte millioner års felles utvikling bak dette partnerskapet, som fra vår side er et slags elske-hate-forhold.

– Vi er avhengige av bakteriene, men må samtidig sørge for å kontrollere at de ikke tar over styringen, sier Hessen.

Det er nemlig slik at vi i utgangspunktet ikke kunne levd uten bakteriene, som for eksempel E. coli, som vi er helt avhengige av som nedbryterhjelp i fordøyelsessystemet. Men de kan også snu seg mot oss og gjøre oss syke.

– I hærskaren av organismer i kroppen vår er de fleste gunstige eller harmløse. Men noen kan bli skumle hvis de kommer på avveie, for eksempel i sårkanaler i slimhinnene eller hvis de muterer til sintere varianter. Dette gjelder også vår nære allierte E. coli, sier Hessen.

Fra vugge til grav.

Magesår er en av lidelsene som knyttes til visse bakteriegrupper, selv om det også trigges av stress.

– Men også fedme og stoffskifteproblemer har trolig mer med bakteriefloraen å gjøre enn vi har ant. Prosjekter som HMP vil kunne avdekke mye nytt her. Ofte er det slik at «snille» bakterier kan bli «slemme» dersom det blir miljøendringer inne i kroppen, sier han.

Vi har ulike bakterier med oss gjennom livsfasene, og de koloniserer oss fra første stund, ifølge den norske biologen.

– Når vi er babyer, har vi melkenedbrytende bakterier, og det er først når vi begynner å spise fast føde, vi får inn blant annet E. coli som vår hovedpartner blant bakteriene.

Hvor går skillet? Hvor går egentlig grensen mellom menneske og bakteriestand når det er slik at deres proteiner er en del av vår tarmflora?

– Vi kan helt klart skille mellom våre menneskelige gener og bakterienes gener, selv om det også finnes bakterie-DNA i vårt eget genom.

Grensene mellom menneske-DNA og virus-DNA er vanskeligere.

– Vi har utvilsomt mange virusfragmenter som er innarbeidet i vårt eget genom, sier Hessen. – Sannsynligvis stammer de fra tidlige virusbesøk i historien.