• Nylig valgte statsledere (oppe f.v.) Iveta Radicova, Slovakia, Roza Otunbayeva, Kirgisistan, Kamla Persad-Bissessar, Trinidad og Tobago, Julia Gillard, Australia og Mari Kiviniemi, Finland. Andre kvinnelige ledere (nede f.v.) Laura Chinchilla, Costa Rica, Pratibha Patil, India, Ellen Sirleaf-Johnson, Liberia, Angela Merkel, Tyskland og Jóhanna Sigurðardóttir, Island.

    FOTO: SCANPIX

Fire nye kvinnelige ledere

De siste ukene har verden fått fire nye kvinnelige statsminstre - i Australia, Slovakia, Finland, samt Trinedad og Tobago. Likevel er færre enn ti prosent av verdens ledere kvinner.



På kartet finner du 19 av verdens kvinnelige ledere.
Kilde: The Council of Women World Leaders Foto: Scanpix

- Vi opplever en bølge av nye kvinnelige ledere i verden, konstaterer Laura Liswood. Hun er generalsekretær i Council of Women World Leaders. Et nettverk for nåværende og tidligere kvinnelige statsledere, grunnlagt av Islands president Vigdís Finnbogadóttir i 1996.

- Historisk har vi sett flere kvinnelige ledere arve tittelen fra fedre, men nå ser vi at stadig flere blir valgt på lik linje med menn, sier Liswood.

Med alt flere kvinnelige ministre og partiledere tror hun at utviklingen vil fortsette.

- Vi ser at flere kvinner strekker opp hånden og ønsker å bli sett og hørt.

Fire nye



Sist uke ble tre kvinnelige statsministre utnevnt. Australia fikk sin første kvinnelige statsminister, Julia Gillard, torsdag.

Finland, som allerede har Tarja Halonen som president, fikk Mari Kiviniemi som statsminister, tirsdag.

Onsdag fikk Iveta Radicova oppgaven med å danne en ny borgelig regjering i Slovakia. For bare noen uker siden fikk også Trinidad og Tobago en kvinnelige statsminister, med Kamla Persad-Bissessar. Avhengig av hvordan man regner medfører dette at det nå er rundt 20 kvinnelige statsministre og presidenter i verden.

- Vi ser at flere kvinner strekker opp hånden og ønsker å bli sett og hørt. Laura Liswood, generalsekretær i Cwwl

Afrika henger etter



Liswood forteller at mens de nordiske landene før pleide å være dominerende, begynner man nå å se kvinnelige ledere også i tidligere Sovjet-stater. Samtidig forteller hun at Afrika er de kontinentet som henger etter. Hun poengterer imidlertid at unntaket Rwanda toss alt har 56 prosent kvinner i parlamentet.

- Det kommer til å bli interessant å se hvordan det utvikler seg der, sier hun og legger til:

- Det kan i hvert fall ikke bli verre.

Færre enn ti prosent



Verden fikk sin første statsminister i 1960. Det var Sirima Bandaranaike fra Sri Lanka. Verdens første kvinnelige president var islandske Vigdís Finnbogadóttir i 1980.

- I løpet av de siste 30 årene har vi sett stadig flere kvinner komme inn som statsoverhode. Men det er ikke en stor økning, sier Liswood.

Hun poengterer at vi har 193 land i verden. Noen av dem har både president og statsminister. Det betyr at mindre enn ti prosent av verdens ledere er kvinner.

Ikke uproblematisk



Laura Liswood, som kjenner flere nåværende og tidligere kvinnelige ledere personlig, påpeker at til tross for at det blir vanligere, er det ikke uproblematisk å være kvinnelig leder. Hun oppfordrer pressen til å slutte å fokusere på vedkommendes klær og det faktum at hun er kvinne.

- Jeg husker at Gro Harlem Brundtland fortalte at det tok to år før folk så gjennom det faktum at hun var den kvinnelige lederen, forteller Liswood.

Les også

Siste fra Verden