Tjener milliarder på hvalsafari

Rundt 13 millioner mennesker var i fjor med på hvalsafarier rundt om i verden, noe som har skapt arbeid til 13.000 mennesker og gitt en inntekt på 2,1 milliarder dollar (rundt 13 milliarder kroner), ifølge en ny studie, skriver nyhetsbyrået AFP.

- Dette viser at vi kan dra nytte av hvalene uten å drepe dem, sier Rashid Sumaila, en forsker ved University of British Columbia, som var med på å skrive rapporten.

De tre hvalfangende nasjonene i verden – Island, Japan og Norge – fanget i forrige sesong rundt 1500 hvaler ved å benytte seg av juridiske smutthull i det internasjonale forbudet mot hvalfangst.

Fortsatt forbudt

Denne uken har de 88 landene som deltar i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) møttes i Agadir i Marokko for å avgjøre om det skal gis tillatelse til begrenset hvalfangst i enkelte områder i et forsøk på å begrense ulovlig jakt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Greenpeace-aktivister viser sin motstand mot hvalfangst på Piazza di Spagna i Roma denne uken. FOTO: AFP

FOTO: HO

Hadde forslaget gått gjennom, ville Norge måttet redusere antallet hvaler som blir fanget hvert år, men samtidig fått lov til å fange et lite antall hvaler til kommersielt bruk. I dag er det kun tillatt å fange hval med forskning for øyet – selv om mesteparten av kjøttet likevel ender opp som mat.

Men møtedeltakerne klarte bare å bli enige om, var å utsette avgjørelsen med ett år, skriver nyhetsbyrået AP.

I tillegg får nå urbefolkningen på Grønland lov til å fange noen flere hvaler enn før til eget bruk, en avgjørelse naturvernere er svært oppgitt over.

Intelligente pattedyr

Flere hvalarter er på listen over verdens utrydningstruede arter. Rovdrift har ført til at antallet hvaler i verden har sunket, noe IWC forsøker å gjøre noe med.

Et forbud mot internasjonal hvalfangst ble innført i 1986, og flere miljøvernorgasnisasjoner håper at en begrenset åpning for kommersiell hvalfangst vil gjøre det vanskeligere å fange dyrene ulovlig.

Les mer om det offisielle norske synet på hvalfangst her.

Hvalfangstnasjonene argumenterer med at det brede forbudet er ulogisk, ettersom hvalartene de fanger ikke er utrydningstruet. Men for mange motstandere hander ikke debatten om hvilke hvaler som er truet, men om det i det hele tatt er riktig å jakte på såpass intelligente pattedyr.

- Det er en slags diktomi mellom dem som ser på hvaler som ressurser, og dem som ser på hvaler som skapninger, sier marinbiologen Hal Whitehead ved Dalhousie University i Halifax, Nova Scotia, til New York Times.

Paul Watson.

FOTO: FRANCOIS GUILLOT

Watson etterlyst

Hvalsaken engasjerer mange. Den trolig mest kjente motstanderen av enhver form for hvalfangst er canadiske Paul Watson (59), som leder organisasjonen Sea Sheperd.

I mange år har Watsons gruppe jobbet aktivt med å hindre japanske hvalfangere fra å jakte på de store pattedyrene. Ved å avskjære hvalfangsbåtene og trakassere hvalfangerne ved å kaste smørsyre på dem, har Watson lyktes i å forhindre flere hundre hvaler fra å bli fanget, skriver nyhetsbyrået AFP.

Men nå har japanerne fått nok. Fredag ble det klart at Interpol har plassert Watson på listen over internasjonalt ettersøkte mennesker. Byrået ber nå myndigheter verden over om å gi dem informasjon om hvor Watson til en hver tid befinner seg, men har ikke utstedt en ordre om å arrestere ham.

I januar sank Watsons fremste båt, Ady Gil, etter at det ble delt i to i en kollisjon med en japansk hvalfangstbåt.