Les også:

Datatilsynene i EUs 27 medlemsland har undersøkt hvordan datalagringsdirektivet er blitt innført. I en ny rapport, som Aftenposten har fått tilgang til, heter det at «implementeringen av datalagringsdirektivet har vært ulovlig». Granskningen viser at:

* Innholdet i kommunikasjonen lagres, selv om direktivet tydelig sier at kun informasjon knyttet til trafikkdata skal lagres.

* Noen land lagrer informasjon i opp til ti år, selv om direktivet setter en grense på to år.

Veier tungt

EU-kommisjonen foretar nå en evaluering av det omstridte direktivet som vil bli lagt frem i Europaparlamentet til høsten. Der vil den nye rapporten veie tungt. Direktivet som ble vedtatt for fire år siden, pålegger medlemslandene å lagre trafikk- og lokaliseringsdata fra innbyggernes bruk av telefon, e-post og internett.

- Vi mener at direktivet må trekkes tilbake eller endres kraftig. Vi er kun fagmyndighet, og dette er en politisk beslutning, sier Jacob Kohnstamm, leder for EUs datatilsynskomité, til Aftenposten.

Komiteen består av sjefene for datatilsynene i alle de 27 medlemslandene.

- Vår rapport viser at dette enorme inngrepet i folks personvern ikke står i forhold til den nytten man har av denne overvåkingen. Det er ingen bevis som tyder på at dette direktivet vil hjelpe i kampen mot terror eller i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet, sier han og peker på at EU-landene har kommet med svært liten statistikk som kan vise nytten av den store datainnsamlingen.

Spionvirvar

Forrige uke publiserte Aftenposten en stor reportasje fra den amerikanske avisen The Washington Post som viste USAs komplette spionvirvar. Det topphemmelige USA er blitt så omfattende, uhåndterlig og fordekt at ingen vet hvor mye det koster, hvor mange som er ansatt eller hvor mange byråer som gjør samme jobb.

Nå har EUs innenrikskommissær Cecilia Malmström kommet med en rapport som viser omfanget av innsamlingen og lagringen av personopplysninger i EU, og hvilke instrumenter EU har til rådighet for å gjøre dette, deriblant datalagringsdirektivet. Malmström innrømmet at hun hadde oppdaget flere instrumenter som hun ikke visste eksisterte.

Kohnstamm fremholder at tilstanden ikke er like ille i Europa som i USA.

- Likevel har situasjonen kommet ut av kontroll her også. Datalagringsdirektivet er bare ett eksempel på det. Det er ikke logisk å bygge en høystakk for så å prøve å finne nålen.

Enorme mengder

Han peker på at EU-landene samler inn og lagrer all data for internett- og telefonbruk som 450 millioner innbyggere står bak.

- Det er altfor mye informasjon til at man kan bruke dette effektivt. Man må velge før man begynner å samle inn. Først da blir innsamlingen effektiv.

I Malmströms utredning vises til enkeltstående tilfeller der medlemsland har klart å oppklare drap og svindel på grunn av datalagringsdirektivet.

EU-kommisjonens egen evaluering av direktivet vil bli presentert i midten av september. En foreløpig utgave av rapporten listet opp flere svakheter ved direktivet. Blant annet het det at direktivet ikke hadde bidratt til å redusere kriminaliteten eller øke oppklaringsgraden.

Anbefalinger

EUs datatilsynskomité kommer med en rekke anbefalinger hvis Kommisjonen bestemmer seg for å endre direktivet:

* Man må lage en klar liste over hvilke data som det er lov å samle inn og lagre.

* Det bør være kun én kortere maksimumslengde for hvor lenge man kan lagre data. I dagens direktiv er perioden fra seks til 24 måneder.

* Medlemslandene må klargjøre hva som menes med alvorlig kriminalitet, og de må klargjøre hvilke organer som skal ha lov til å få tilgang til slike data.