I Brussel frykter politikerne en repetisjon av Norges forhandlinger: en avtale som blir forkastet i folkeavstemning - slik Norge gjorde i 1972 og 1994.

- Vi ønsker selvfølgelig at Island skal bli med i EU, men jeg tror ikke islendingene mener det samme. Flere meningsmålinger viser det. Det er åpenbart det store problemet. Vi kommer ikke til å tvinge dem, uttalte Frankrikes Europaminister Pierre Lellouche til pressen.

Flere sier nei

I en måling fra islandske Gallup sier 60 prosent nei til EU. 14 prosent har ikke bestemt seg. 26 prosent er for. For halvannet år siden støttet 64 prosent en søknad om medlemskap.

- Jeg er bekymret for mangelen på en bred folkelig støtte for medlemskap i Den europeiske union. Dette viser at det er behov for mer objektiv informasjon om EU og unionens politikk, bemerket utvidelseskommissær Štefan Füle.

.

Nettbankkollaps

Ifølge Islands utenriksminister Össur Skarphedinsson er kollapsen til banken Icesave den viktigste årsak til økt EU-motstand. Icesave gikk konkurs under bankkrisen i 2008, og flere hundre tusen nederlendere og briter tapte pengene sineNederland og Storbritannia dekket tapene, og Island inngikk en avtale om en kompensasjon på 30 milliarder kroner til de to landene. Senere sa imidlertid 90 prosent av islendingene nei til avtalen.

Ifølge flere kommentatorer føler mange islendinger at Brussel har tatt parti for Storbritannia og Nederland, mens EU-kommisjonen fremholder at konflikten er en sak mellom de tre landene. Likevel peker analytikere i Brussel på at Island må ha en endelig avtale på plass før et EU-medlemskap.

Før sommeren slo EFTAs overvåkingsorgan ESA fast at Island er forpliktet til å betale innbyggere i Storbritannia og Nederland for de tapte innskuddene.

Forbikjører

Kroatia ligger an til å bli EUs neste medlem, men Island har forbigått Tyrkia og flere søkerland på Balkan. Den viktigste årsaken er at Island – i likhet med Norge – allerede har innført tre fjerdedeler av EUs lover og regler gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet.

Men det er også flere vanskelige områder - slik som fisk og hvalfangst – og EU-siden har fremholdt at man ikke kan særbehandle Island.

- Island må bli medlem under de samme forutsetningene som alle andre; det kan ikke være noen snarveier, mente Lellouche.

Fisk er en viktig del av Islands økonomi - 12,5 prosent av brutto nasjonalproduktet og 7 prosent av arbeidsplassene - og Island har gjort det klart at en god fiskeriavtale er helt nødvendig hvis landet skal kunne bli med.

Utenriksminister Skarphedinsson har foreslått at den islandske fiskerisonen skal få en spesiell status hvor kun islandske fiskere skal ha tilgang.

Overgangsordninger

EU har fremholdt at man ikke kan tilby en slik ordning permanent, men at det kan være snakk om overgangsordninger. Flere EU-land har fått unntak fra EU-regler i årenes løp. Det gjelder blant annet Sveriges snussalg og Spanias tyrefekting.

Islendingene frykter at havet skal bli tomt for fisk hvis islandsk fiskerisone åpnes. For tre år siden kom EUs egen riksrevisjon med sterk kritikk av unionens fiskeripolitikk. Det ble slått fast at fiskekvotene ligger langt over det forskerne anbefaler og at den nasjonale kontrollen er så dårlig at ingen vet hvor mye som egentlig tas opp av havet. Dessuten er det altfor mange båter. Resultatet er tomme hav.

I fjor sendte Kommisjonen en såkalt grønnbok om reform av fiskeripolitikken ut på høring. Der innrømmes det at situasjonen er ille, og man tar sikte på å endre EUs politikk i retning av det norske og islandske forvaltningsregimet. Den endelige reformen er ventet å trå i kraft i 2013.