Norske ambassadeansatte rømmer Moskva

Les også:

Av de 60 ansatte som arbeider ved Den norske ambassaden i Moskva, er kun fem personer igjen. En kvelende røyk og brennende hete har tvunget brorparten vekk fra hovedstaden den siste tiden. De fleste er sendt til Norge eller til andre steder i Russland.

- Alt ikke-kritisk personell er sendt ut, og kun en minimumsstab er igjen, bekrefter pressevakt i UD, Kjetil Elsebutangen, overfor Aftenposten.no.

Det er ikke hver dag at ambassadeansatte må flykte på grunn av naturkatastrofer, og Elsebutangen karakteriserer situasjonen som svært spesiell.

- Det er ingen tvil om at det er en stor belastning å oppholde seg i Moskva når situasjonen er som den er, sier Elsebutangen, som oppfordrer folk til å tenke seg godt om før de reiser til Moskva nå.

Selv om ambassaden fortsatt holder åpent, betyr minimumsbemanningen at det kun er de viktigste sakene, og de aller mest betydningsfulle visumsøknadene, som blir behandlet.

Også danske, bulgarske, canadiske og tyske ambassadeansatte har forlatt Moskva under unntakstilstanden.

Den 29. juli ble det målt en makstemperatur på 38,2 grader i Moskva, som er historiens høyeste. FOTO: Misha Japaridze/AP

FOTO: Misha Japaridze

- Dødeligste i verdenshistorien

Hittil har den brennende heten tatt livet av 7000 mennesker, og ifølge grunnleggeren av værnettstedet Weather Underground, Jeff Masters, er det meget sannsynlig at antallet kan komme til å bli doblet innen kort tid.

- Antallet russere som er berørt av den ekstreme heten er minst det dobbelte av innbyggertallet i Moskva (10 millioner red.anm.). Dødstallet ligger sannsynligvis på minst 15.000 og kan raskt bli mye høyere enn det, sier Masters på sin blogg.

Master har en doktorgrad i meteorologi og luftforurensning, og hans beregninger er blant annet basert på dødsraten i Moskva, som er blitt fordoblet til 700 omkomne per dag under heteperioden.

- Alt tyder på at årets store russiske hetebølge vil overgå den som herjet i Europa i 2003 og med det bli den dødeligste hetebølgen i verdenshistorien, skriver Masters.

Mer enn 40.000 europeere, blant dem 14.000 franskmenn, omkom i hetebølgen for syv år siden.

Over 1740 kvadratkilometer er svidd av i de dødelige brannene som herjer i Russland. FOTO: DENIS SINYAKOV/REUTERS

FOTO: DENIS SINYAKOV

Koster Russland dyrt

Brannene kan komme til å koste oppimot 15 milliarder dollar, tilsvarende én prosent av Russlands BNP, på 1,5 billioner dollar, ifølge nettavisen Bloomberg, som viser til en e-post fra en økonom ansatt ved HSBC Holdings Plc i Moskva.

Den skyhøye kostnaden skyldes hovedsaklig tapte landsbruksinntekter og redusert aktivitet i andre sektorer, særlig i industrien.

Tørken kan medføre at en tredjedel av hveteåkrene i Russland ikke kan høstes, sa statsminister Vladimir Putin, som også har lagt ned forbud mot all eksport av hvete ut året.

Les også:

- Klimaendringene har skylden

Britiske meteorologer påpeker overfor BBC at Russlands hetebølge mest sannsynlig er en del av de pågående klimaendringene, og at slike ekstremtemperaturer er noe verdens befolkning kan bli tvunget til å venne seg til.

- Flere rekorder er nå overgått, for eksempel den høyest målte dagtemperaturen i Moskva (38,2 grader Celsius ble målt 29. juli, red. anm.). Vi må forvente høyere temperaturer og flere rekordmålinger ettersom klimaet endres, sier klimaforsker Jeff Knight.

Ifølge Knight kommer den varme luften rundt Moskva fra det varme steppelandskapet sør og øst i landet. Den siste tiden er det observert et mønster av slike uregelmessige luftsirkulasjoner, som har gitt ekstrem hete noen steder og ekstrem kulde andre steder, forklarer Knight, og tilfører at mens det har vært svært varmt vest i Russland, har det vært kaldere enn normalen i områder nær Sibir, på den andre siden av høytrykkssystemet.

Dette interaktive kartet, utarbeidet av University of Maryland, viser en oversikt over brannene som har herjet i Russland de siste syv dagene.