- Presidentens tre lakeier raner statskassen i Angola

Les også:

• - Jonas Gahr Støre, utenriksminister (Ap), 24.11.2009
• - Leder, 24.11.2009
• - 30.09.2008

Rafael Marques de Morais.

I en dyptpløyende rapport Marques de Morais har skrevet for anti-korrupsjonsgruppen Maka, viser han hvordan kretsen rundt president José Eduardo dos Santos har sikret seg kontroll over banker, mediebedrifter og oljesektoren.

Marques de Morais lar særlig tre høytstående tjenestemenn gjennomgå, menn som også bestemmer norske firmaers kommersielle fremtid i landet:

• General Manuel Hélder Vieira Dias Júnior «Kopelipa», sjefen for presidentkontorets militæravdeling.

• General Leopoldino Fragoso do Nascimento «Dino», sjefen for presidentkontorets kommunikasjonsavdeling.

• Manuel Vicente, direktøren i det statlige oljeselskapet Sonangol og mannen som avgjør hvem som får bore på angolansk sokkel. Sonangol er nemlig et slags Statoil, Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet i én og samme institusjon.

- Presidentens tre lakeier raner statskassen i Angola, skriver Marques de Morais i sin rapport.

I henhold til angolansk lov trenger forretningsavtaler som er verdt over fem millioner dollar, dos Santos' samtykke. Vicente, Kopelipa og Fragoso do Nascimento skal ha brukt innflytelsen sin til å skaffe sine egne firmaer flere gullkantede avtaler, hevder Marques de Morais.

Norge bidrar til å legitimere et korrupt regime som lar befolkningen leve i dyp elendighet. Marques de Morais til Aftenposten.no

Tvilsomme forretninger

Blant annet kjøpte trioens eget selskap Nazaki, i samarbeid med Sonangol og det amerikanske oljeselskapet Cobalt, to verdifulle oljelinsenser som ikke var lagt ut på anbud først.

De skal også gått tungt inn i det nyprivatiserte mobiltelefonsselskapet Movicel.

I tillegg har trioen eierinteresser i et medieimperium som kontrollerer store deler av Angolas presse, blant annet avisen Marques de Morais skriver for.

Vicente, Kopelipa og Fragoso do Nascimento er også innblandet i oppkjøpet av store aksjeposter i den portugisiske banken Banco Espírito Santo.

Journalisten setter spørsmålstegn ved hvordan de klarte å få disse avtalene i havn og hvor de fikk pengene fra. Angolansk lov forbyr nemlig offentlige tjenestemenn å blande seg inn i politiske prosesser som involverer selskaper de driver forretninger med.

Rikdommen i Angola deles av en håndfull personer, mens det store flertallet forblir i fattigdom. Marques de Morais til Aftenposten.no

- Rikdommen i Angola deles av en håndfull personer, mens det store flertallet forblir fattige, sier Marques de Morais til Aftenposten.no.

Mot korrupsjon

President Eduardo dos Santos har gjort kampen mot korrupsjon til sine fanesaker og han har satt i gang flere kampanjer for å fjerne utro tjenere.

Det er et spill for galleriet, mener Marques de Morais, for toppolitikernes signaturer fortsetter å dukke opp på tvilsomme foretningsavtaler - ofte ved siden av utenlandske navnetrekk.

- Med sitt engasjement i Angola bidrar Norge til å legitimere et korrupt regime som lar befolkningen leve i dyp elendighet, sier Marques de Morais til Aftenposten.no

- Norge og andre land med kommersielle interesser i Angola gir et inntrykk av at de politiske lederene i landet er pådrivere i kampen mot korrupsjon. Realiteten er at Vesten støtter et regime som raner sine innbyggere, sier den angolanske journalisten.

Inntektsbringende

Norge har store interesser i Angola, som er vårt viktigste samarbeidsland i Afrika. Det er eksempelvis Statoils mest inntektsbringende produksjonsområde utenfor norsk sokkel. Selskapet samarbeider med Sonangol og har eierandeler i ni oljefelter utenfor den vestafrikanske kysten. Egenproduksjonen ligger på 200 000 fat pr. dag - til sammenligning er selskapets samlede dagsproduksjon i Norge og utlandet på omtrent 1,95 millioner fat.

Aker Solutions og kunstgjødselprodusenten Yara er også tungt inne i Angola. Det samme er Norsk Hydro, som drømmer om et kjempeprosjekt sør i landet. De ønsker å demme opp en elv, bygge overføringslinjer til Baira Farta, utvide byens havn og bygge et stort aluminiumsverk der. Det kan bli et av verdens største.

I Angola lever 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Her leter en gutt etter gjenstander i en søppelfylling utefor hovedstaden Luanda. ARKIVFOTO: AFP/GIANLUIGI GUERCIA

FOTO: GIANLUIGI GUERCIA

Kritiske

Mange har vært kritiske til Norges Angola-eventyr. Det har kommet frem at både Statoil og Hydro de siste årene betalt til sammen over 1,2 milliarder kroner i signaturbonuser til regimet i Luanda.

Hydro har dessuten spyttet inn store beløp i dos Santos' eget veledighetsfond, FESA.

Det snakket ikke utenriksminister Jonas Gahr Støre så mye om da han besøkte Angola i fjor høst. I en kronikk her i Aftenposten trakk han riktignok frem utfordingene som følger det norske inntoget i Vest-Afrika.

Seniorforsker Aslak Orre ved Christian Michelsens Institutt mener Støre bør heve stemmen enda et par hakk overfor sine afrikanske samarbeidspartnere.

- Norge har et stort dilemma når det gjelder Angola. På den ene siden skal vi promotere åpenhet og demokrati, på den andre siden har vi næringsinteresser å ta vare på. Jeg mener vi bør være mer høylytte i kritikken av landets myndigheter, og ikke underdrive problemene de har med eksempelvis korrupsjon.

- Norske næringsinteresser har også et stort ansvar som følger med de store inntektene, legger han til.

Overraskelse i UD

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein, understreker at han ikke kjenner innholdet i den nye rapporten til Marques de Morais, men uttrykker overraskelse over den sterke kritikken den angolanske journalisten retter mot Norge.

- Det er vanskelig å forstå denne kritikken med tanke på det norske engasjementet i Angola. Men i utgangspunktet er det positivt at det rettes et kritisk søkelys mot hvordan vi og andre land opererer, sier Lahnstein til Aftenposten.no.

Det er positivt at lederne fremmer korrupsjonslover, men det gjenstår å se evnen til å sette en slik politikk ut i livet. Statssekretær i UD, Erik Lahnstein

- Det er positivt at de politiske lederne viser nulltoleranse og fremmer korrupsjonslover som viser vilje til å endring, men så gjenstår det å se om de evner å sette en slik politikk ut i livet, sier statssekretæren.

Verdiskapning

Norske myndigheter mener det er mulig å kombinere en tydelig holdning i spørsmål knyttet til korrupsjon og menneskerettigheter med næringsvirksomhet i Angola.

- Så lenge vi gir klart uttrykk for at vi ikke aksepterer korrupsjon, vil tilstedeværelse av norske selskaper i landet være positivt. Det bidrar til verdiskapning i landet, sier Lahnstein.

Da utenriksminister Jonas Gahr Støre var på besøk i Angola ble det fra angolansk side antydet løsninger i forhold til organisering av eierskap i felles selskaper som ikke var akseptable, opplyser Lahnstein.

- Vi har hatt dialog med norske selskaper og er enige om at vi ikke kunne gå med på løsninger hvor man ikke har åpenhet om bakenforliggende eierskapsstrukturer.

Lahnstein påpeker at Norge har tatt initiativ til egne samtaler om menneskerettighetene med myndighetene i Angola, og har fått signaler fra angolanerne om at de tar dette på alvor.