Khayyam og Siddiqa var villige til å risikere mye for sin kjærlighet. De lot seg ikke stanse da Khayyam ble avvist av Siddiqas foreldre da han ba om hennes hånd, og heller ikke da Siddiqas familie sørget for at hun ble forlovet med en annen – og i familiens øyne mer passende – mann.

De risikerte mye da de av kjærlighet rømte sammen fra hjemstedet i Kunduz-provinsen i det nordlige Afghanistan. De risikerte også en hel del da de vendte tilbake til Kunduz etter at Siddiqas familie sa at de skulle få lov til å gifte seg likevel dersom de kom hjem.

Prisen de måtte betale for denne risikofylte kjærligheten ble til slutt høy. Søndag ble det unge paret, som begge var i 20-årene, steinet. Siddiqas familie hadde nemlig slett ikke endret mening, og da det forelskede paret vendte hjem, ble de pågrepet av Taliban.

Økt brutalitet

Søndagens steining er den første som er blitt bekreftet av de afghanske myndighetene siden Talibans fall i 2001 – og den er nok et tegn på den fundamentalistiske gruppens stadig økende kontroll i landet.

For historien om Khayyam og Siddiqa er slett ikke unik, men føyer seg inn i rekken av brutale straffer utført av Taliban den siste tiden. For en drøy uke siden ble en enke i Badghis-provinsen i nordvestlige Afghanistan påført 200 piskeslag og deretter skutt og drept etter å ha blitt anklaget for utenomekteskapelig sex. Kvinnen var blitt gravid med en mann som hadde lovet å gifte seg med henne.

- Vi valgte å gjøre det for at ingen i fremtiden skulle ha slike ulovlige affærer. Vi pisket henne foran alle i lokalsamfunnet for å sette et eksempel. Deretter skjøt vi henne, sa Mullah Daoud, en Taliban-kommandant, til avisen The Times etter drapet.

I går opplyste dessuten afghanske myndigheter at det var blitt gjennomført en razzia mot et hemmelig fengsel drevet av Taliban i den sørlige Helmand-provinsen. Fangene i fengselet var lokalt ansatte i hjelpeorganisasjoner og afghanere tilknyttet myndighetene.

Urovekkende

Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon (AIHRC), som nå gransker steiningen av Khayyam og Siddiqa, ser med uro på de siste hendelsene.

- Vi er opprørte over det som har skjedd, ikke bare i Kunduz, men også i Badghis. Dette er et steg tilbake til Talibans rettsystem på 1990-tallet, sier Nader Nadery, sjef for menneskerettighetskommisjonen, til Aftenposten.

Menneskerettighetsbruddene var mange da Taliban satt med makten i Afghanistan, og kvinner – som blant annet ikke fikk lov til å gå utenfor huset sitt uten mannlig følge – var spesielt utsatt.

Fremtiden?

Foruten å vekke nasjonal og internasjonal forargelse, gir steiningen av Khayyam og Siddiqa økt oppmerksomhet til hva menneskerettighetsorganisasjoner frykter kan skje dersom de utenlandske troppene pakker sammen og drar hjem fra Afghanistan for tidlig.

USAs president Barack Obama har varslet at de første amerikanske styrkene skal starte hjemturen allerede neste sommer, og forhandlinger og en eventuell maktdelingsavtale mellom afghanske myndigheter og Taliban ligger i kortene.

Dette ser ikke Nadery i Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon spesielt blidt på.

- En forhastet tilbaketrekning av de utenlandske troppene vil ikke bare stille afghanere ubeskyttet mot Talibans mishandling, men menneskerettigheter og kvinners rettigheter vil bli de første ofrene, sier han.

Frykten for at kvinners rettigheter skal bli byttet bort mot fred, ble også påpekt på en kontroversiell forside av magasinet Time nylig. Ved siden av et portrett av 18-årige Aisha, som hadde rømt fra sin voldelige Taliban-ektemann og i fjor fått nese og ører kuttet av som straff, konstaterte magasinet: «Det som skjer dersom vi forlater Afghanistan.»

I artikkelen om Aisha uttrykte en rekke fremtredene afghanske kvinner en redsel for at deres rettigheter brutalt kunne bli tatt fra dem dersom Taliban økte sin innflytelse i landet.

Kompromisser

Den afghanske presidenten Hamid Karzai later imidlertid til å være villig til å inngå noen kompromisser med opprørerne for fredens skyld.

- Dersom du hadde valget mellom å redde livet til en jente eller å sørge for at hun fikk gå på skolen, hva ville du ha gjort først? sa han nylig.

Men kanskje finnes det en måte å sikre både fred og menneskerettigheter i Afghanistan, mener enkelte menneskerettighetsorganisasjoner.

- Det finnes en gylden middelvei. Du kan få til en avtale med Taliban uten å gi dem kontroll over store deler av landet der de kan fortsette å krenke rettighetene til afghanere, sier Tom Porteous i Human Rights Watch til Aftenposten.

Døde

Siddiqa var kledd i en burka da hun og kjæresten ble ført foran mellom 100 og 200 personer i landsbyen der de bodde. Hun gråt og ba om nåde. Både hennes og kjærestens hender var bundet på ryggen.

Taliban kastet de første steinene mot paret. Deretter tok andre tilskuere også del i utførelsen av straffen.

Ifølge Afghanistans uavhengige menneskerettighetskommisjon overlevde både Siddiqa og Khayyam steiningen. De døde først da Taliban skjøt mot dere blodige, skadede kropper. Siddiqa ble truffet to ganger, Khayyam tre.

Helt fra starten visste Siddiqa og Khayyam at deres kjærlighet var av den risikofylte sorten, men de lot seg ikke stanse. Før steiningen innrømmet de forholdet og sa:

- Vi elsker hverandre uansett hva som skjer.