Immacula Pierre hadde et spørsmål. - Hvorfor, ville hun vite, bor hun og 50.000 andre hjemløse haitianere i en ussel teltby ved Champ de Mars, en åpen plass i hjertet av Port-au-Prince, rett på andre siden av gaten for det ødelagte nasjonalsymbolet, National Palace.

Jeg er fremdeles her, sier hun, og peker mot en medtatt hytte av presenning og finérplater. Inne ligger en gjennomvåt seng på bakken, som fortsatt bare er gjørme etter nattens styrtregn.

- Jeg våkner opp hver morgen her, og bare stirrer opp mot himmelen. Ingenting annet.

Over syv måneder etter jordskjelvet som raserte Haiti 12. januar, lever 1,2 millioner haitianere - 15 prosent av befolkningen – fremdeles i telt eller under hullete presenninger, ute av stand til å beskytte seg mot Karibiens vedvarende sommerregn. Trass i at utenlandske regjeringer og bistandsorganisasjoner har lovet milliarder av kroner til hjelp og gjenoppbygging.

Hiphop-optimisme

Det internasjonale søkelyset ble satt på Haiti igjen denne måneden, da hiphop-stjernen Wyclef Jean kunngjorde sin plan om å stille i presidentvalget i november. Hans image som outsider, født i Haiti, men bosatt gjennom mange år i USA, brakte med seg en bølge av optimisme, spesielt blant unge haitianere. Men da hans kandidatur ble avvist av valgkommisjonen fredag, steg bekymringen igjen for at interessen for Haiti vil svekkes, til tross for landets mange og store behov.

De hjemløse er spredd på mer enn tusen stinkende leirer. Beboerne er stuet sammen, mens de sover, spiser, vasker og venter – en situasjon som har ført til en bølge av tyverier og voldtekter, men også til hjelp til selvhjelp og solidaritet.

Ingen av leirene er så typiske for den vedvarende krisen som Champ de Mars. Flankert av ministerier, brakker og det eggehvite palasset, var dette stedet Haitis motstykke til the Mall, det store parkområdet ved Capitol Hill i Washington.

Irritasjon

Men etter at jorden skalv, luter palasset midt blant deprimerende ruiner, uten tegn til reparasjoner ettersom månedene går. Fontenene er blitt til ekle grønne dammer, fremdeles fylt av plastflasker. De engang så stolte historiske monumentene skuer ned på et lappeteppe av lurvete hytter. Inne i skurene lever en stadig mer irritabel mengde av ørkesløse mennesker som ikke har noe å ta seg til eller noe sted å gå.

- Vi har hørt om alle pengene, men ikke sett noe til dem, klager Jean-Michel Olophene, en sivilingeniør som har bodd i Champ de Mars siden jordskjelvet.

Fullt på det rene med symbolikken, har president Rene Preval gjort det til sin personlige oppgave å få de hjemløse ut av Champ de Mars. Hans medarbeidere sier at han møtes flere ganger i uken med en gruppe som har fått i oppdrag å utarbeide løsningen. Men hver gang de foreslår noe, svarer han at han ikke har penger til å iverksette tiltakene.

Lederskap

Champ de Mars er også blitt et annet symbol, nemlig på myndighetenes manglende evne til å vise det lederskap som kunne inspirere til håp og fremme gjenreisningsarbeidet.

Selv om han holder til i nyoppussede lokaler like i nærheten, har presidenten for eksempel ennå til gode å gå de 200 meterne for å snakke med de hjemløse, forklarer Olophene.

Representanter fra de anslagsvis 800 utenlandske bistandsorganisasjonene som er her viser med stolthet til all innsatsen de har lagt for dagen siden skjelvet. Det var aldri sult, epidemier eller opptøyer, påpeker de.

Urban katastrofe

Enkelte tjenestemenn sier at så mange leger, sykepleiere og medisinsk utstyr strømmet inn i landet, at haitianerne aldri hadde bedre tilgang til helsestell før skjelvet. Når de har unngått epidemier, skyldes det for en stor del at hjelpeorganisasjonene har bygget latriner og sørget for forsyninger med friskt vann.

Men overgangen fra nødhjelp til gjenreisning har gått smertelig langsomt, innrømmer de.

Det skyldes delvis at utenforstående har undervurdert hvor lang tid det tar å bygge opp igjen Haiti, eller fordi de ikke innser hvor fattig og tilbakestående dette landet var før jordskjelvet.

Men først og fremst går arbeidet langsomt fordi utfordringen er enorm. En bistandsekspert kaller ødeleggelsen av hovedstaden Port-au-Prince, der tre millioner av Haitis åtte millioner innbyggere lever, den største urbane katastrofe i moderne tid.

En grunn til at Prevals regjering ikke har vært i stand til å flytte folk ut av teltbyene er landets uklare eierskap til jorden, med motstridende oppmålinger og forvirring. Dessuten har landets flåte av lastebiler og bulldosere ikke klart å rydde unna ruinene, slik at folk kan vende hjem til sine boområder. Noen steder arbeider tenåringer med å fjerne betongbiter i hagetrillebårer. De tar to stykker av gangen.

En annen hindring er landets tradisjon for korrupsjon. En tjenestemann i gjenreisningsarbeidet er sparket etter å ha forsøkt å kanalisere store beløp inn i sitt eget selskap. Verdensbanken bevilget for to uker siden 180 millioner kroner for å finansiere tiltak mot korrupsjon under arbeidet med å fordele de nesten 60 milliarder kroner som giverlandene lovte Haiti under FN-konferansen i mars.

Norsk enerett: Aftenposten