Han rakk å holde foredrag om Nordområdene, han snakket med utenriksminister Yang Jiechi og visepresident Xi Jinping og spiste middag med Kina-kjennere hos den norske ambassadøren. Men det ble ikke avsatt tid til å møte kinesiske dissidenter eller demokratiforkjempere da utenriksminister Jonas Gahr Støre gjennomførte en hvirvelvindtur til Kina mandag.

Til sammenligning satte Støre av tid til å møte russiske aktivister da han besøkte Moskva i februar i år.

- Jeg har bare 18 timer på kinesisk jord, og den tiden bruker jeg så godt jeg kan. Jeg utelukker ikke at jeg møter dissidenter neste gang, sier han til Aftenposten.no.

Han legger til at han i løpet av mandagsmorgenen møtte en gruppe «uavhengige advokater» som fortalte ham om sine arbeidsvilkår, men ønsker ikke å gå i detalj om hvem han møtte eller hva de konkret diskuterte.

Tok ikke opp enkeltaktivister

Gao Zhisheng. FOTO: AP

FOTO: VERNA YU

Før avreise ble Støre møtt med en utfordring fra Amnesty International Norge der han ble bedt om å gi kinesiske ledere klare tilbakemeldinger om at Norge reagerer på at myndighetene ser ut til å stramme grepet om makten ved å slå stadig hardere ned på opposisjonelle. Støre hadde oppfordringen i tankene på vei til Kina.

- Brevet fra Amnesty var nyttig, og jeg har blitt inspirert av det. I møtene med utenriksministeren og visepresidenten ga jeg uttrykk for uroen vi føler med hensyn til det økende presset mot folk med avvikende meninger, sier Støre.

Og legger til:

- Den siste tiden har vi sett et tøffere myndighetstrykk mot menneskerettighetsforsvarere. Vi ser en konsekvent hånd mot det myndighetene vil kalle underminerende virksomhet, sier Støre.

Han tok ikke opp skjebnene til kjente, fengslede aktivister som Hu Jia, Liu Xiaobo eller Gao Zhisheng. Årsaken, sier han, er at dette er noe som diskuteres i den årlige menneskerettighetsdialogen Norge har med Kina.

«Solid inntrykk» av visepresidenten

Xi Jinping. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

FOTO: Rønneberg Kristoffer

Norges bilaterale forhold handler om mye mer enn menneskerettigheter, og han trekker frem samtalen med visepresident Xi Jinping som spesielt interessant. Xi anses av mange Kina-eksperter for å være Hu Jintaos arvtaker som president og partileder når Hu går av i 2012.

- Han ga et solid inntrykk. Det var ment å være et kort møte, men det varte i over en time. Han hadde satt seg grundig inn i norsk-kinesiske forbindelser og gjenga dem nesten uten notater, sier Støre.

Utenriksministeren sier at det for ham er naturlig at Kina tar en større rolle i verdenspolitikken enn hva de har gjort til nå. I store, internasjonale prosesser som klimatoppmøtene og WTO-forhandlingene har kineserne vært svært tilbakeholdne.

- Det har aldri skjedd før at sterk økonomisk vekst ikke fører til at en stormakt tar en større politisk rolle internasjonalt. Xi snakket om en større rolle for Kina i den internasjonale politikken, men gjorde det også klart at han er svært opptatt av de interne utfordringene. Blant annet må myndighetene skape 20-30 millioner nye jobber i året for å holde utviklingen gående, sier Støre.

Ser til Norge for velferdsmodell

Han sier at Xi ved flere anledninger brukte ordet «utviklingsland» om Kina, til tross for at landet nå er verdens nest største økonomi.

Visepresidenten var også interessert i å hente erfaringer fra Norge, sier Støre. Den norske velferdsmodellen har lenge vært en av Kinas inspirasjonskilder for å bygge opp nye samfunnsstrukturer som skal ivareta sosiale tjenester i Kina, og dette var også et tema under utenriksministerens besøk.

Kina kommer aldri til å kopiere Norge, men myndighetene ønsker å hente erfaringer og tilpasse dem kinesiske forhold. Jonas Gahr Støre

- Xi snakket om at det var interessante lærdommer å hente fra Norges velferdsmodell, og pekte på FAFOs undersøkelser på dette temaet. Kina kommer aldri til å kopiere Norge, men myndighetene ønsker å hente erfaringer og tilpasse dem kinesiske forhold, sier han.

Mange ville høre om Nordområdene

I løpet av den hektiske dagen i Beijing fikk utenriksministeren også anledning til å holde et foredrag om Nordområdene, et tema han selv har pekt på som den viktigste utenrikspolitiske saken for Norge i årene fremover.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kina satser stort på fornybar teknologi, som her ved et vindkraftverk i Gansu-provinsen. Men mesteparten av energien i landet kommer fortsatt fra miljøskadelig kull. FOTO: KRISTOFFER RØNNEBERG

FOTO: Rønneberg Kristoffer

Kineserne har allerede etablert en forskningsstasjon i Ny-Ålesund og ønsker observatørstatus i Arktisk Råd. Dersom klimaendringene fører til åpnere hav i Arktis, vil det gi nye muligheter for skipsfart mellom Asia og Europa.

- Det var påfallende stor interesse for foredraget. Nordområdene fremstår som et nytt, spennende område for Kina. Noe som er viktig for dem nå, er blant annet å vektlegge Havrettens ledende rolle, sier Støre.

Oljefondets Kina-kull

Klimaendringer var også tema under de politiske samtalene. I tillegg til Amnestys oppfordringer hadde Støre også med seg i tankene en rapport fra Verdens naturfond (WWF), som påpeker at de norske investeringene i Kina gjennom Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) i hovedsak ligger plassert i olje- og kullindustrien – ikke i fornybar teknologi.

- Vi må ikke glemme at Kina i tillegg til å være verdens største utslippere av CO2 også er en ledende produsent av fornybar teknologi. Jeg tror vi vil se stadig større investeringer i slik teknologi, men jeg støtter ikke WWFs tanke om at det kun er disse selskapene vi skal investere i. Det kan være vel så nyttig å bidra til at kullselskapene reduserer sine utslipp ved hjelp av renseteknologi, sier Jonas Gahr Støre.