Les også:

Rundt 700 meter under jorden sitter de 33 chilenske gruvearbeiderne fortsatt innesperret, og det kan ta flere måneder før de blir reddet.

5.august gikk skiftleder Luis Urzua (54) på jobb som vanlig, men da gruven raste sammen tok den rutinerte arbeideren ansvaret for gruppen. Han satte opp en rekke regler og organiserte det videre arbeidet, noe som trolig har ført til at alle fortsatt er i live.

Urzua la opp nødrasjoner, og sørget for at hver arbeider kun fikk lov til å få to skjeer med tunfisk og et halvt glass med melk hver 48.time. Da den første provianten ble sendt ned fra overflaten var rasjonene brukt opp, og mennene hadde ikke spist eller drukket på 48 timer.

Urzua brukte sin erfaring som topograf (landmåler) til å lage detaljerte kart over alle tunnelene og hulene gruvearbeiderne hadde tilgang på. Han organiserte arbeiderne opp i to døgnskift, og sørget for å dele opp de tilgjengelige kvadratmeterne i en «sovesal» og et medisinsk område.

Skiftlederen brukte også trucklysene til å simulere sollys, slik at arbeiderne kunne holde en tilnærmet vanlig døgnrytme. Han daterte en rekke brev, og da disse endelig kunne sendes opp til overflaten kunne redningsmannskapene se hvordan situasjonen hadde utviklet seg i perioden arbeiderne var helt isolert.

- Han visste at det kom til å bli en redningsaksjon, sier den chilenske helseministeren, Dr. Jaime Manalich, til Guardian.

Hylles

Ministeren er full av lovord om Urzuas organisering og strenge disiplin.

Det gjør også Dr. Andreas Llarena i den chilenske marinen. Han er sendt til området for å koordinere det medisinske arbeidet og redningsaksjonen.

- For en minearbeider er skiftlederen hellig. De ville aldri vurdert å bytte ham ut, sier han.

Urzuas effektive lederstil viste seg også da den tidligere fotballtreneren fredag hadde sin daglige oppdatering til overflaten.

- Gjør det kort, vi har masse arbeid å gjøre, var Urzuas beskjed til redningsarbeiderne.

Blant prosjektene skiftlederen nå er i gang med, er en forflytting av arbeiderne til et område 200 meter lenger nede i minen. Årsaken til dette er all gjørmen som har samlet seg. Derfor må også arbeiderne styrke taket og fjerne steiner.

Får NASA-råd

Gleden slo derimot over i fortvilelse da det viste seg at det kunne ta opptil fire måneder å redde ut gruvearbeiderne. Ifølge chilenske myndigheter er målet å få dem ut før jul, skriver NTB.

Et 30 tonn tungt bor er nå på plass over gruva og i ferd med å grave ut ei redningssjakt. I snitt kan boret grave seg 20 meter nedover per dag.

Redningsarbeiderne har også to reserveløsninger de kan ty til dersom arbeidet med redningssjakten mislykkes.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA har bistått de chilenske redningsarbeiderne og gitt dem råd om hva de bør gjøre for å sikre at gruvearbeiderne holder seg friske.