Kampusch-saken gjorde inntrykk på en hel verden i 2006. En ung kvinne dukket plutselig opp i utkanten av Wien i Østerrike, og fortalte at hun var barnet som hadde forsvunnet i nabolaget åtte år tidligere.

Etter fire år med terapi, gir kidnappingsofferet Natascha Kampusch (nå 22) ut bok. Selvbiografien utkommer i 11 land denne uken, og er skrevet sammen med to medforfattere. Åpent forteller hun om mishandling og selvmordsforsøk, angst og ensomhet, og om hva hun tenker om gjerningsmannen Wolfgang Priklopil.

Han tok livet av seg samme dag som Kampusch rømte. Avisen Bild bringer i dag utdrag fra første kapittel, der hun skriver hva som skjedde 2. mars 1998, da hun ble løftet inn i varebil på vei til skolen - og forsvant ut av syne i nettopp 3096 dager.

- Gjerningsmannen hadde det lett med meg. Han var 172 cm høy, jeg bare 150. Jeg var tykk og ikke særlig rask, dessuten hadde jeg en tung ryggsekk som innskrenket bevegtelsesfriheten min. Det hele tok noen sekunder, skriver hun.

I bilen spurte hun om han kom til å misbruke henne.

- Du er alt for ung, sa han. - Det ville jeg aldri gjøre.

Vanskelig frihet

Kampusch sier at hun skriver boken for å fortelle historien slik den egentlig var. Hun håper å kunne legge det hele bak seg og gå videre, men har ikke lagt skjul på at det har vært vanskelig å tilpasse seg et normalt liv og at frihet ikke er enkelt for henne. Nå går det litt bedre, sier hun til avisen Krone.

- Gjennom å skrive boken har jeg gått gjennom de mørkeste delene av livet mitt igjen, slik at jeg kan skyve det lenger unna. Opplevelsene mine føles nå mer som om jeg betrakter dem utenfra, sier hun.

I boken legger hun vekt på at Priklopil ikke bare var et monster.

- Ved siden av raserianfallene og det han gjorde mot meg, hadde han også menneskelige sider, han arbeidet hardt og hadde økonomiske problemer, sier hun.

Kampusch beskriver hvordan Priklopil ønsket noen å kose med, og ville beholde henne som et lite barn. Han sultet henne for å holde henne svak, og da hun var 11 tok han fra henne identiteten hennes og ga henne et annet navn.

Sultet

- Man blir så verdiløs når man merker at man ikke egentlig er viktig for verden. Selv som barn er man jo svært viktig for seg selv. Og på et tidspunkt kommer resignasjonen over at man ikke kan gjøre noe med det, når man blir kvalt eller sultet, sier hun til avisen Kurier.

Avisen har også lagt ut et videointervju med henne her (på tysk).

En film om fangenskapet til Natascha Kampusch er også under produksjon. Den er ventet på kino i 2012.