I midten av mai, da det stormet som verst rundt den greske gjeldskrisen og analytikere spådde euroens død, innrømmet Tysklands forbundskansler Angela Merkel at hele EU-prosjektet sto i fare:

- Eurokrisen er ingen vanlig krise. Det er den viktigste prøven for Europa siden EU ble opprettet. Det er en eksistensiell prøve. Hvis vi mislykkes, aner vi ikke hva konsekvensene kan bli. Hvis vi lykkes, vil Europa bli sterkere enn noen gang.

Les mer:

Spår EUs død

lys av Merkels uttalelse har Charles Kupchan, amerikansk professor i statsvitenskap ved Georgetown-universitetet, skrevet et innlegg i avisen The Washington Post der han spår EUs død, ikke en brå og dramatisk død, men en langsom og sikker undergang.

«Snart kommer vi til å se over Atlanteren og innse at den europeiske integrasjonen, som vi har tatt for gitt de siste femti årene, er borte», skriver han.

Professoren hevder at årsaken er økende nasjonalisme, og at EUs medlemsland er blitt mer opptatt av egne, nasjonalistiske interesser fremfor å ofre egen suverenitet for å oppnå felles mål for hele Europa. Hvis denne trenden fortsetter, vil det ødelegge ett av de viktigste – og mest uventede – fremskrittene i det 20. århundret: Et Europa som er integrert og lever i fred, og som handler i fellesskap for å oppnå mer.

«Resultatet vil bli individuelle land som blir forvist til geopolitisk irrelevans, og et USA ribbet for en partner som er villig til å dele de globale byrdene».

Seg selv nok

Den amerikanske professoren peker blant annet på Tyskland som har vært en av de viktigste pådriverne i EU-prosjektet for å gjøre slutt på den destruktive nasjonalismen som ledet Europa inn i to verdenskriger. Men nå er Tyskland blitt mer opptatt av egne nasjonale interesser, og i flere måneder nektet Merkel å bidra til en redningspakke som kunne redde Hellas ut av gjeldskrisen. Først da de greske problemene var i ferd med å true hele euroen, gikk hun med på å godkjenne kriselånet – selv om det var svært upopulært blant tyskerne.

Jose Manuel Barroso.

FOTO: Pol Emile

Tilbakeviser

Den dystre spådommen har ført til heftige protester fra politikere og kommentatorer i Brussel. I går holdt EU-kommisjonens president José Manuel Barroso for første gang i historien en tale om «unionens tilstand» da Europaparlamentet åpnet etter sommerferien i Strasbourg. Han fremholdt at Europa takket være EU har kommet seg helskinnet gjennom finanskrisen, og at unionen er vital og livskraftig.

- De som har spådd EUs død, har beviselig tatt feil. Mitt budskap til hver europeer er at dere kan være sikre på at EU vil gjøre det som er nødvendig for å sikre deres fremtid.

Han fremholdt at finanskrisen er den største utfordringen EU noen gang har hatt, og at den viste hvor avhengig medlemslandene er av hverandre.

- Når jeg nå ser tilbake på hvordan vi har håndtert dette, mener jeg at vi besto testen, sa Barroso.

Svømme sammen

Han pekte på at den økonomiske veksten stiger, at arbeidsledigheten har sluttet å øke, og at det skjer fordi medlemslandene har handlet sammen.

- Europa må vise at det er mer enn 27 forskjellige nasjonale løsninger. Vi må svømme sammen, eller så vil vi synke hver for oss.

Han oppfordret også EU-landene til å støtte unionens nye utenrikssjef Catherine Ashton og den nye utenrikstjenesten hun er i ferd med å bygge opp slik at EU kan få mer gjennomslagskraft på verdensarenaen.

- Våre partnere følger med, og de forventer at Europa skal stille opp som en enhet – ikke som 27 individuelle land. Hvis vi ikke handler sammen, vil ikke Europa kunne være en kraft i verden.

Det er første gang Barroso holder en slik tale om rikets tilstand. Ifølge kommentatorer i Brussel er hensikten å bedre EUs image og vise unionens borgere hva EU faktisk får til for å motvirke de nasjonalistiske tendensene som Kupchan advarer mot.

Anseelse på bunn

Forrige uke viste en undersøkelse fra meningsmålingsinstitutt Eurobarometer at EUs anseelse er på bunn. Mindre enn halvparten av unionens borgere, 49 prosent, mener at EU-medlemskapet er bra. Det er det laveste på syv år.

Undersøkelsen kan ses på som en bekreftelse av Kupchans spådom, men kommentatorer peker på at undersøkelsen også viste at stadig flere europeere ønsker at unionen skal gjøre mer. Tre av fire EU-borgere mener at Brussel i større grad bør samordne den europeiske økonomiske politikken, og de tror at det vil være et effektivt virkemiddel for å bekjempe den økonomiske krisen.

I går diskuterte EUs finansministre styrket økonomisk samarbeid for å hindre nye kriser. Blant annet ble man enige om en avtale om å sende nasjonale budsjettutkast til Kommisjonen for innspill før de ferdigbehandles i de nasjonale parlamentene. Hensikten er å unngå ubehagelige overraskelser, slik tilfellet var med det voldsomme budsjettunderskuddet i Hellas.

Integrasjonen fortsetter

EU-forskeren Stefano Micossi mener at finanskrisen har vist at EU-landene klarer å dra i flokk, og at man fikk på plass en redningspakke for Hellas. I motsetning til det den amerikanske professoren hevder, fortsetter også EU-integrasjonen.

- Eurosamarbeidet er blitt styrket på grunn av denne krisen, man har fått en mer felles kriminalitetsbekjempelse og EU er i ferd med å utvikle en felles flyktning- og asylpolitikk. Dessuten har EU opprettet en egen utenrikstjeneste, påpeker han.