Journalisten og forfatteren Normando Hernandez Gonzalez (40) ble fengslet for sitt virke, han brukte sin ytringsfrihet, skrev om svikten i Cubas helsevesen og fikk Castro-regimet på nakken.

Høyres Jan Tore Sanner er en av mange vestlige politikere som har kjempet for at Gonzalez’ skjebne ble kjent utenfor Cuba. Denne uken møttes de i Madrid, der Gonzalez og familien bor i et mottakssenter sammen med ni andre løslatte fanger og deres familier.

Selv advarer Gonzalez mot å tro at frigivelsen av politiske fanger innebærer noe regimeskifte på Cuba. Han mener de ble sluppet fri for å få EU til å normalisere sitt forhold til Cuba, melder Sanner fra Madrid.

Politisk spill?

- Vi ble løslatt av rent politiske hensyn, sa Gonzalez da han kom til Madrid.

- Det som utløste løslatelsen var at den politiske fangen Orlando Zapata Tamayo døde etter en 83 dager lang sultestreik den 23. februar i år. Dette ga gjenklang over store deler av verden, og regimet kom under strekt press, forklarte Gonzalez til pressen da han kom til Madrid i juli.

Normando er klokkeklar, melder Sanner. «Alt er som det har vært. Vi ble satt fri, mens nye settes i fengsel fordi de kjemper for sin frihet og for demokrati.»

Fengselsoppholdet har satt dype spor hos både Gonzalez og resten av familien.

- Han sliter fysisk, men er selvsagt glad for å kunne være sammen med familien igjen, i frihet, forteller Sanner.

Umenneskelig

- Fangene levde sammen. Drapsmenn, overgripere, psykisk ustabile og politisk opposisjonelle. Mange var så syke at de begikk desperate handlinger. Noen skadet seg, stakk seg i øynene for å få legehjelp, brente seg på flytende plast eller tente på sengen, forteller Gonzalez til Sanner.

Fordi Gonzalez nektet å kle seg i fangedrakt fikk han en «ekstrastraff» på åtte måneder i isolat.

Da han møtte pressen etter ankomst i Spania fortalte han: «Den første måneden i fengsel spiste jeg bare åtte ganger. Maten var ikke ment for mennesker og var så råtten at en hund ville ha nektet å spise den. Fordøyelsen hans er fortsatt så ødelagt at han lever på barnemat, og selv da får han kramper.

Det var heller ikke en flekk på kroppen som var fri for betente myggstikk. Og han ble tvunget til å sove på murgulvet sammen med rotter og kakerlakker.

Det verste for Gonzalez var likevel adskillelsen fra familien. Han ble arrestert dagen før hans åtte år gamle datter Danielas første bursdag. Nå i Spania viser hun faren diktene hun skrev til ham om menneskerettigheter. Selv led hun under farens fengselsopphold og veier knapt mer enn en fireåring.

For og imot Cuba

- I disse dager mobiliserer mange organisasjoner og tidligere politiske fanger mot Spania som ønsker å normalisere forholdet til Cuba. Heldigvis ser det ut til at både Frankrike, Tsjekkia, Sverige og Tyskland mener at presset mot Cuba må opprettholdes, sier Sanner.

Selv vil Gonzalez forsøke å få oppholdstillatelse i Miami i Florida der hans mor og svært mange andre cubanere har slått seg ned.