• Nørrebro i København er et av områdene som defineres som ghetto. FOTO: BAX LINDHARDT/SCANPIX

    FOTO: Bax Lindhardt

- Vi har ikke ghettoer i Norge

I dag presenterte den danske regjeringen «ghettostrategien» Professor reagerer på bruken av betegnelsen ghetto, men sier det er «lommer» av boligområder i Norge som har lignende problemer.

Tirsdag presenterte den danske regjeringen strategien «Ghettoen tilbage til samfundet». Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen har karakterisert en rekke boligområder i Danmark, med høy andel innvandrere og store sosiale problemer, som ghettoer.

- Vi har ikke ghettoer i den forstand i Norge. Det er en helt feilaktig bruk av begrepet og gir helt gale politiske signaler, sier Arild Holt-Jensen, professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen.

Men professoren presiserer at vi i Norge helt klart har ”lommer” av boligområder som har problemer som er noe av det samme som det man ser i Danmark.

Flere av punktene i strategien var allerede på forhånd kjente, og har skapt heftig debatt.

Betegnelsen «ghetto» er i seg selv veldig stigmatiserende. «Sosial ekskludering» er bedre fordi det går på hvordan beboerne i området opplever situasjonen. Arild Holt-Jensen, professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen

- Vi setter foten ned, sa sosialminister Benedikte Kjær ifølge NTB da den danske regjeringen la fram sin mye omtalte plan for å reformere områdene.

Dette er regjeringens «ghettotiltak»



  • Nye flyktninger og innvandrere fra land utenfor EØS skal ikke henvises til boliger i disse områdene.
  • Regjeringen vil innføre lynjustis overfor problemfamilier, barnehagetvang for innvandrerbarn som snakker dårlig dansk.
  • Kravet om tilknytning til arbeidsmarkedet for personer som mottar dagpenger skjerpes.
  • Unge lovbrytere gis en ny sjanse, ved at mindreårige kriminelle får betingede straffer skal slippe å få disse med på sin vandelsattest om de holder seg borte fra kriminalitet i minst tre år.

For at et område skal defineres som ghetto, må minst to av tre kriterier oppfylles:

Ut fra disse kriteriene definerer det danske sosialdepartementet 29 områder som ghettoer.

Bedre stilt enn Danmark



Arild Holt-Jensen FOTO: BT
Holt-Jensen peker på ulike grunner til at situasjonen i Norge er annerledes enn den i Danmark.

- Arbeidsledigheten er større i Danmark. Det er jo klart at redusert arbeidsledighet er et kjernepunkt for integrering av ungdom, og at Norge er bedre stilt enn Danmark her, sier han.

En annen grunn Holt-Jensen peker på er at såkalte «dropouts» vil ha en tendens i Norden til å trekke mot det største urbane området.

- I dette tilfellet er det København, eller for den saks skyld Malmö, da blir problemdimensjonen en annen, sier han.

Men forøvrig er ikke professoren særlig begeistret for strategien danskene kommer med.

- Drastisk strategi



- Jeg synes den høres veldig drastisk ut. Jeg har ikke tro på nasjonalt styrte strategier og tiltak for hele landet slik som danske myndigheter nå lanseres. Snarere tror jeg på tiltak hvor initiativene kommer nedenfra i lokalmiljøer og hvor en nasjonal støtte blir tilpasset den spesielle situasjonen i det enkelte område, sier Holt-Jensen.

Holt-Jensen peker på flere gode eksempler der områder i norske byer har gått fra å være slike lommer med problemer til å bli gode boområder.

- Se bare på Fjell i Drammen. Her er rundt 70 prosent av elevene i lokalskolen av ikke-norsk etnisitet. Kommunen har gjort en positiv innsats for bydelen, og nå er området en suksesshistorie, sier han.

Saken fortsetter under bildet

Medvirkende er også at det ikke er større arbeidsledighet her enn i resten av Drammen.

Fjell i Drammen trekkes frem som en suksesshistorie av geografi-professor Arild Holt-Jensen. Her fra da Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet besøkte skolen i 2004. FOTO: SCANPIX

FOTO: Aas, Erlend

Stigmatiserende ord



Holt-Jensen reagerer også på bruken av ordet ghetto.

- Betegnelsen ghetto er i seg selv veldig stigmatiserende. Sosial ekskludering er en bedre betegnelse fordi det går på hvordan beboerne i området opplever situasjonen, sier han.

Holt-Jensen peker på at menneskene som bor i de aktuelle områdene føler seg ekskludert fra storsamfunnet. Det skaper frustrasjoner som kan ende i asosial oppførsel spesielt blant ungdommen.

- Dette må løses lokalt og være tilpasset den lokale situasjonen. Standardløsninger er ikke tingen, sier han og peker på viktigheten av ungdoms- og idrettsarbeid som føres til sosial inkludering.

Gamle tall



Kriteriene det danske sosialdepartementet har satt får imidlertid kritikk. For det første er mye av statistikken basert på tallmateriale som i noen tilfeller er fem år gammelt, skriver information.dk. For det andre kan svært små utslag i statistikken avgjøre om et område havner på ghettolisten eller ikke.

- Hvis man vil skille ut folk i bestemte boligområder, når flertallet som bor der ikke er kriminelle eller lager bråk, blir det svært problematisk, Forsker Knud Erik Hansen fra Statens Byggeforskningsinstitut

For eksempel er antallet personer med en dom i området Høje Taastrup 274 av 10.000, kun fire over grenseverdien. Dette utslaget blir avgjørende fordi den danske regjeringen planlegger å innføre særregler for områdene.

- Fordi en viss andel av folk er arbeidsløse eller innvandrere er det jo ikke det samme som at det er kriminalitetsproblemer. Hvis man vil skille ut folk i bestemte boligområder, når flertallet som bor der ikke er kriminelle eller lager bråk, blir det svært problematisk, sier forsker Knud Erik Hansen fra Statens Byggeforskningsinstitut til information.dk.

Han oppfordrer istedet myndighetene til å sette inn støtet inn mot unge gutters «gatekultur», uavhengig av hvor de bor.

Særregler problematisk



Et annet problem med strategien er, mener flere juridiske eksperter, å innføre særregler for menneskene i ghettoene. Blant tiltakene som har vært diskutert er tvungen barnehagegang i ghettoene for barn som ikke snakker godt nok dansk og forbud mot familiegjenforening.

Flere jusprofessorer som har snakket med information.dk mener det er problematisk med særregler for mennesker i ghettoene, og at loven må være lik for alle.

Søndag kveld avviste justisminister Lars Barfoed at det blir noe av Dansk Folkepartis forslag om å forby familiegjenforening i ghettoene.

Problemene må løses lokalt og være tilpasset den lokale situasjonen. Standardløsninger er ikke tingen. Arild Holt-Jensen, professor emeritus i geografi ved Universitetet i Bergen

I et intervju med Dansk Radio mandag kveld sa Barfoed samtidig at ingen av regjeringens forslag er i konflikt med den danske grunnloven eller menneskerettighetskonvensjonen.

Raskere sletting av rulleblad



Alle tiltakene i regjeringens strategi handler dog ikke om å ilegge beboerne begrensninger og påbud. Et av forslagene innebærer for eksempel at mindre alvorlige lovbrudd skal slettes raskere fra unges rulleblad.

Dette tiltaket kan gjøre det enklere å komme inn på arbeidsmarkedet.

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

«Ghettoen tilbage til samfundet», sentrale punkter

Problemfamilier skal kunne kastes hurtigere ut av ghettoene. Den danske regjeringen har satt av 500 millioner danske kroner til å rive blokker. Unge under 18 kan ungå prikk på rullebladet første gang de begår tyveri eller herværk. Tospråklige barn med dårlige danskkunnskaper skal gå i barnehage, ellers blir familien trukket i sosiale ytelser. Det blir ikke umulig, men vanskeligere å få familigjenforening i ghettoene. Kommunen skal ikke kunne anvise leiligheter til utlendinger med ikke-vestlig bakgrunn. Kilder: berlingske.dk

Flere bilder

Gatekamper i København etter at politiet ryddet det okkuperte ungdomshuset på Jagtvej på Nørrebro. FOTO: HANS O. TORGERSEN

Siste nytt