• Denne uken er Slovakias president Ivan Gasparovic vert for kong Harald. Her inspiserer de æresgarden før et møte i hovedstaden Bratislava.

    FOTO: SAMUEL KUBANI/AFP

Slovakias president refser romfolket

BRATISLAVA (Aftenposten): Romfolket - sigøynerne - må selv gjøre en sterkere innsats om det skal integreres i det europeiske samfunn, sier president Ivan Gasparovic til Aftenposten.

Kong Harald: - Kan ikke kommentere fredsprisen

Slovakias president, Ivan Gasparovic, legger ikke skjul på en ikke liten frustrasjon når det gjelder den omtalen hans eget land får hver gang spørsmålet om romfolket, også kalt sigøynere, dukker opp:

- Problemene rundt romfolket er ikke av ny dato. I de årene Slovakia har vært en selvstendig stat, har vi brukt millioner på millioner for å bedre situasjonen til denne gruppen. Men resultatene har dessverre vært lik null, sier president Gasparovic.

Slovakia har offisielt en befolkning av romfolket på 90.000, men i realiteten er tallet mye høyere, medgir den slovakiske statslederen. Slik han ser det, er det en ubalanse i den måten romfolket selv ser på sine rettigheter og sine plikter. - Romfolket - sigøynerne - har nøyaktig de samme rettighetene og pliktene som alle andre i Slovakia. Problemet er viljen til å forstå at man har både rettigheter og plikter. Hvis man ikke er villig til å tilpasse seg felles normer som er like for alle, hvis man ikke har vilje til å ta utdannelse, til å respektere rettssystemet, til å ta samfunnsansvar etc., da blir det vanskelig, mener president Gasparovic.

Ensidig

Han erkjenner at Slovakia ofte blir kritisert i europeisk presse for behandlingen av romfolket. - Det er greit at vi blir kritisert, men kritikken må ikke være ensidig, mener ham. - Man kan ikke bare kritisere dem som skal ta vare på rombefolkningen og så ikke kritisere dem som skal ta imot den hjelpen som ytes. Så lenge Europa ikke har en felles politikk for å løse problemene omkring rombefolkningen, vil dette vedvare. De enkelte landene med et stort antall medlemmer av denne minoriteten kan ikke løse disse spørsmålene alene, sier han.

Saker om romfolket:

Kongen

Denne uken er Gasparovic vert for kong Harald som besøker det sentraleuropeiske landet i spissen for blant annet en stor norsk næringslivsdelegasjon. Presidenten mottar Aftenposten på sitt kontor i det praktfulle Grasalkovicov-palasset i sentrum av hovedstaden Bratislava. Palasset ble bygget i rokokkostil av en av keiserinne Maria Theresas vasaller i annen halvdel av 1700-tallet. I kommunisttiden ble det brukt som pionérpalass der unge, håpefulle kommunister spilte pingpong. Like etter at kommunismen falt i 1989, begynte slovakene arbeidet med å tilbakeføre palasset til sitt tidligere utseende. I dag er det et av de fremste praktbygg i den fortsatt unge slovakiske republikken som ble dannet da Tsjekkoslovakia ble oppløst den 1. januar 1993.

I samtalen med Aftenposten medgir Gasparovic at det nok var uventet for mange i utlandet at tsjekkere og slovaker skilte lag etter å ha stått sammen i kampen for gjeninnføring av demokratiet på slutten av 1980-tallet. Men skilsmissen for snart 18 år siden var helt ut lykkelig, forsikrer han. Etter at et forslag om å lage en løsere konføderasjon mellom de tsjekkiske og slovakiske landsdeler ble avvist, var det ingen vei utenom et skille, mener han.

- I dag er Tsjekkia og Slovakia det man kan kalle bestevenner. Vi hjelper og bistår hverandre så langt vi overhodet kan. Det inngås mange tsjekkisk-slovakiske ekteskap. Viktigst av alt er at vi ikke har slitt med noen av de problemene som den tidligere Sovjetunionen og eks-Jugoslavia møtte etter kommunismens fall, sier den slovakiske presidenten.

Problematisk

Men om forholdet til Tsjekkia er glimrende, må han medgi at forholdet til den ungarske minoriteten i Slovakia ikke er fullt så enkelt. - Naboskapet med Ungarn er helt normalt, vi er medlemmer av NATO og EU og samarbeider på en helt grei måte. Problemet gjelder den ungarske minoriteten i Slovakia, eller rettere sagt endel politiske ledere for denne minoriteten. De ser for seg en fremtid der de er ledere for selvstyrte ungarske områder innenfor Slovakia, sier han.

At den ungarske minoriteten skal få indre selvstyre, er mildt sagt lite aktuelt, gjør Gasparovic det klart.

Bjørnson-året

Det norske statsbesøket til Slovakia kommer i Bjørnson-året som markeres 100 år etter at den norske dikterhøvdingen gikk bort. Bjørnstjerne Bjørnson bidro med sin kamp for slovakenes rettigheter til å skape bånd mellom Norge og Slovakia som fortsatt er levende, forsikrer Gasparovic.

- Bjørnson tok vår side den gang vi var en del av Ungarn og ikke var anerkjent som et eget folk. Han var en stor nordmann og samtidig en stor europeer. Hans innsats blir aldri glemt her, sier president Ivan Gasparovic til Aftenposten.

Les også:

Les også

Siste fra Verden

Slovakia

Selvstendig republikk dannet da Tsjekkoslovakia ble oppløst den 1. januar 1993. Før Versailles-freden i 1919 var Slovakia en del av den ungarske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Slovakenes rettigheter som folk ble undertrykt av ungarerne. Bjørnstjerne Bjørnson reiste en europeisk opinion mot den ungarske politikken og ble folkehelt i Slovakia.

Ivan Gasparovic

President i Slovakia. Professor i jus, født 1941. Valgt første gang til president i 2004. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1968, men kastet ut etter den sovjetiske invasjonen i august samme år. Etter at slovakisk politikk var preget av dramatiske motsetninger på 1990-tallet, har Gasparovic ført en langt mer forsonlig kurs. Det var sannsynligvis grunnen til at han ble gjenvalgt som president i 2009.

Flere bilder

Kong Harald og dronning Sonja vandrer rundt i gamlebyen i Bratislava og fikk se storslåtte bygninger, noen av dem vedlikeholdt med norske EØS-midler. FOTO: RADOVAN STOKLASA/REUTERS

Siste nytt