Der islam er blitt fienden

Det blåser en iskald høyreradikal vind over Europa og USA. Drevet av etniske konflikter, fremmedfrykt, fordommer og gjensidig hat. På den nye slagmarken kjempes en kamp om identitet, rase og religion. Angela Merkel innrømmer at multikulturalismen har mislykkes. I Frankrike jager Nicolas Sarkozy romfolket ut av landet. I Florida sto pastor Jones klar til å brenne koranen om muslimene fikk bygge en moské på Ground Zero. Og i England vokser det frem en gatemilits mer farlig og agressivere enn på mange år.

«Engelske patrioter, vær forberedt! Vi skal ikke la dem overta vårt land. Vi skal aldri overgi oss til islam.»

«Sharialover vil ødelegge britiske verdier.»

Slagordene og den innvandrerfiendtlige retorikken gjaller i gatene når sympatisører for English Defence League (EDL) holder sine demonstrasjoner. Bare i år har de terrorisert 10 byer i England. Deriblant Stoke, Leeds, Luton, Bradford, Birmingham og Leicester. Alle byer hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen.

Sammenstøt

I Leicester kom det til blodige sammenstøt. Over 2000 politifolk ble utkommandert i den største politioperasjonen på 25 år. De slår til når man minst aner det. De er uforutsigbare og voldelige. Og de har ett klart mål: Å stoppe det de kaller islamiseringen av Storbritannia.

– Jeg vil si at English Defence League er en større trussel enn det Det britiske nasjonalistpartiet (BNP) var og er. EDL er et mangehodet uhyre og består av en farlig miks av fotballhooligans, høyreekstreme aktivister og pubrasister. De er yngre enn medlemmene i BNP, de er sintere og villige til å ta alle midler i bruk, advarer Jon Cruddas. Han er parlamentsmedlem for Labour, og har lenge hevdet at hans parti har sviktet i innvandringspolitikken.

Taperne er den hvite arbeiderklassen. Nå slår de tilbake, mener han. English Defence League består av en liten, aktiv kjerne. De er ikke mange, men de snakker på vegne av mange. Og bevegelsen vokser i rekordfart. På Facebook har de 40000 sympatisører. Mange tilhører den klassiske arbeiderklassekulturen, som dyrker pub og fotball. Mange er tradisjonelle Labour-tilhengere, mener Jon Cruddas. Han har advart mot disse ulmende og farlige understrømmene i flere kronikker, blant annet i The Times og The Guardian.

Isolert

Lav høstsol bryter gjennom løvtrærne i Melbourne Road, litt i utkanten av Leicester sentrum. De klassiske engelske arbeiderklasseboligene i rød murstein ligger tett i tett. Men på bussen opp til bydelen kommer det ikke på en eneste etnisk brite.

I rekkehusene bor det utelukkende etniske minoriteter – pakistanere, indere, afghanere og noen afrikanere. Kvinnene er tildekket, mange i burkaer. Mennene, kledd i hvite skjorter, har dempede samtaler på gatehjørnene.

På den lokale barneskolen er det friminutt, og barna, kledd i engelske skoleuniformer, er utelukkende mørkhudet. I storefri hentes barna, lunsjen spises hjemme, forklarer en mamma. Flere av kvinnene er i arbeid, og mange snakker utmerket engelsk. Mange er født og oppvokst her, og har god utdannelse. Men de lever et isolert liv i bydelen og mange føler seg utrygge.

– Alle kjenner til rasistene i EDL. Denne høsten har de vært spesielt aggressive. Men politiet er flinke til å varsle oss. For noen uker siden gikk de rundt på dørene og advarte folk mot å gå ut. Vi holdt oss innendørs hele helgen, sier Sonaya. Trebarnsmoren er opprinnelig fra Malawi, men kom til Storbritannia som treåring.

Sjikanerer

Litt nedenfor «Islamabad Cash&Carry», det lokale kjøpesenteret, treffer vi kompisene Safvaan og Mufaz, opprinnelig fra India.

– Alle har hørt om rasistene, og i sentrum ser vi dem innimellom. De er aggressive og roper dritt etter deg. Vi drar aldri til byen om vi ikke må. Men her føler vi oss trygge.

– Det muslimske og asiatiske miljøet holder sammen, og skjer det noe støtter vi hverandre, sier guttene.

Ved folketellingen i 2001 var Leicester en av byene i England med størst innvandrerandel. Den neste folketellingen, som skal være ferdig i 2011, vil vise at Leicester blir den første byen i England – og også Europa – med ikke-hvit majoritet. Det skyldes hovedsakelig innvandring fra de tidligere koloniene i Asia; India og dets naboland. Med en ikke-hvit-majoritet, vil det også være et flertall som er hinduer, sikher eller muslimer.

Sammensatt

– Vi mener det ikke er noen grunn til å se dette som en trussel mot engelsk kultur eller levemåte. Man må huske at denne majoriteten består av mange små minoriteter. Leicester er nå blitt et multikulturelt samfunn, og et ganske vellykket sådant, uttalte Paul Winstone, ansvarlig for integreringspolitikken i bystyret, til det indiske nyhetsbyrået PTI.

– I dag har asiatene i Leicester politisk makt, økonomisk makt og kulturell disiplin, sier han. Leicester er en av byene som har hatt en vellykket integreringspolitikk, og som blir brukt som eksempel på at det er mulig.

Det er nettopp det som er problemet. Og som mer enn noe annet forklarer fremveksten av den nye høyreekstreme bevegelsen. Nå er det de etniske britene som er de som blir utkonkurrert, fratatt jobbene og snylter på offentlige støtteordninger.

– De gidder jo ikke jobbe, sukker en vellykket indisk forretningsmann som ikke ønsker navn eller bilde i avisen. Han selger eksklusive moteklær for menn i en sidegate i Leicester. Argumenter man gjerne hørte engelskmenn si om innvandrere for noen tiår tilbake. Nå er de selv blitt den nye underklassen.

– Vanlige arbeidere er på kokepunktet. Vi finner oss ikke lenger i at innvandrerne tar våre jobber, våre hus og i tillegg dikterer hva vi skal mene. Vi er beredt til å bruke vold om nødvendig, sier Stephen Lennon (27), mannen som leder English Defence League. For to uker siden sto han frem med navn og bilde i et helt unikt intervju med avisen The Times. Inntil da visste man lite om hvem som ledet troppene. Nå har tobarnsfaren fra Luton kastet masken.

– Arbeiderklassen i dette landet er blitt ignorert av regjeringen i årevis. Det er en understrøm av sinne og hat hos vanlige folk. Nå slår vi tilbake, sier han i Times intervjuet.