Flere aviser la søndag kveld ut informasjon basert på flere tusen amerikanske dokumenter de har fått fra varslernettstedet WikiLeaks.

Medier som britiske Guardian , amerikanske New York Times , franske Le Monde og tyske Spiegel har fått tilgang til dokumentene Wikileaks sitter på, med enorme mengder konfidensiell informasjon fra den amerikanske utenrikstjenesten.

Offentliggjøringen skjer til tross for sterke advarsler og kritikk fra USA.

USA fordømmer publiseringen og Det hvite hus kaller offentliggjøringen uforsvarlig og farlig. Amerikanske myndigheter mener lekkasjen av dokumentene kan sette liv i fare og skade USAs bånd til allierte.

Dette er noen av lekkasjene

Blant de mest sensitive opplysningene i dokumentene som foreløpig er lekket, er at amerikanske diplomater skal ha fått beskjed om å samle personopplysninger om FNs generalsekretær Ban Ki-moon og andrer FN-topper.

Bakgrunn: USA skal ha spionert på FN-topper

Andre lekkasjer er:

* Iran skal ha fått avanserte raketter fra Nord-Korea som kan nå Vest-Europa.

Rakettene skal være mye kraftigere enn noe Washington tidligere har innrømmet at Teheran har i sitt våpenarsenal, heter det i dokumentene som ble offentliggjort av søndag kveld.

* Dokumentene omhandler hvordan saudiarabere er den viktigste finansieringskilden til al-Qaida. Kina anklages for å stå bak koordinerte dataangrep mot både USA og deres allierte.

* Andre dokumenter viser hvordan arabiske allierte legger press på USA for å bombe Iran.

* Helt siden 2007 har USA forsøkt å få høyanriket uran fjernet fra en atomreaktor i Pakistan. USA frykter at avfallet, som kan benyttes i fremstillingen av atomvåpen, skal komme på avveie. Islamabad har imidlertid nektet å fjerne uranet. De er redde for at det skal oppfattes som at USA «tar»atomvåpnene fra Pakistan.

* Amerikanske og sørkoreanske tjenestemenn har diskutert muligheten for et forent Korea ved en eventuell nordkoreansk kollaps.

- Krevende for USA

Wikileaks planlegger styrte lekkasjer og vil ikke slippe alle dokumentene samtidig, slik de gjorde da Nato-loggene fra krigen i Afghanistan ble sluppet i sommer.

- Vi vil slippe det litt etter litt, steg etter steg, sier den islandske Wikileaks-taslmannen Kristinn Hrafnsson til Aftenposten.no. Dette vil skje de neste ukene og månedene.

Ifølge The Guardian er innholdet i dokumentene som nå blir lekket egnet til å skape en global diplomatisk krise.

Også Kristian Berg Harpviken, direktør ved PRIO, Institutt for fredsforskning, tror det kan ligge mye politisk sprengstoff i de nye Wikileaks-lekkasjene.

- Jeg vil bli forbauset hvis vi ikke får se i hvert fall en håndfull diplomatiske kriser i kjølvannet av lekkasjene, sier Berg Harpviken til Aftenposten.no.

- Jeg tror ikke det vil bli snakk om en krise for verdensdiplomatiet generelt. Men en håndfull situasjoner som vil være meget krevende å håndtere for den amerikanske utenrikstjenesten, utdyper Berg Harpviken.

Anstrengt forhold

- Det kan være USAs forhold til land som de har en tett relasjon til, som Norge. Et hypotetisk tilfelle er hvis det for eksempel viser seg at dokumentene inneholder ting som tidligere ikke har vært kjent når det gjelder overvåkingsenheten ved den amerikanske ambassaden i Oslo. Det vil være delikat, sier forskeren.

Wikileaks-lekkasjene kan også påvirke forholdet mellom USA og land de har en mer anstrengt relasjon til, tror PRIO-direktøren.

- Man kan tenke seg at det som nå er i ferd med å bli verdens andre supermakt, Kina, kan få vite ting om amerikanernes analyser som ikke faller i god jord. Det er for eksempel mange som lurer på hvor tett relasjonen er mellom Kina og Nord-Korea, noe som er høyaktuelt nå.

Andre land

Samtidig kan de nye Wikileaks-lekkasjene også få konsekvenser for forholdet mellom andre land i verden, ikke bare USAs relasjon til andre nasjoner, mener Berg Harpviken.

- Eksempelet der den saudiarabiske kongen skal ha oppfordret amerikanske diplomater til å gå til angrep mot Iran kan få konsekvenser for forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran. Det er også to land som er viktige i forhold til stabiliteten i hele regionen, sier Berg Harpviken.