Offentliggjøringen av hemmelige amerikanske UD-papirer kan sette uskyldige menneskers liv på spill, hevder USAs myndigheter. Utenriksminister Hillary Clinton sier det er et angrep på verdenssamfunnet. Clinton understreket i går at amerikanske myndigheter vil gjøre alt de kan for at de som har lekket 250000 hemmeligstemplede dokumenter fra USAs utenrikstjeneste til varslernettstedet Wikileaks, blir holdt ansvarlig.

Åpenhjertig

Samtidig med at jakten på de skyldige fortsetter, varsler USA nå også full gjennomgang og skjerpede rutiner i omgangen med hemmeligstemplede dokumenter. Det spekuleres også rundt om det blir nye rutiner for hvor åpenhjertige diplomatene kan tillate seg å vært i sine rapporter hjem.

Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre kommer imidlertid ikke til å fortelle sine diplomater at de må bli mer forsiktige med hva de skriver.

- Nei, norske diplomater er nøkterne og saklige i sine rapportinger. Jeg synes det ville være synd om de nå skulle legge bånd seg selv i måten de skriver av frykt for lekkasjer. De må fortsette å være ærlige og tett på i det landet de rapporterer fra, sier han.

- Det de skriver er ikke nødvendigvis sannheten, men deres vurderinger.

Så er det opp til mottageren å gjøre seg opp en mening basert på et mer helhetlig bilde, sier Støre.

- Så ramsalt kritikk av statsledere og ledere i internasjonale organisasjoner, ala den kritikken Mona Juul kom med av FNs generalsekretær Ban Ki-moon, vil du si er innenfor grensen av hva norske diplomater kan skrive?

- Helt klart. Problemet med Mona Juuls kritikk var at den lekket ut, sier Støre.

Det var Aftenposten som for vel ett år siden avslørte at diplomaten Mona Juul i et hemmeligstemplet notat til UD kom med nådeløs kritikk av FNs generalsekretær.

Fordømmer

Utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde i går samtaler med sin britiske kollega, utenriksminister William Hague i London. I likhet med Storbritannia, fordømmer også Støre lekkasjene.

- Problemet med lekkasjene er at de vil gjøre det vanskeligere å utveksle fortrolig informasjon, noe som er helt vesentlig for at diplomatiet skal fungere. Men han legger til at han ikke tror lekkasjene vil få noen stor betydning for realpolitikken fremover.

Han er ikke enig med iranske politikere som mener at lekkasjene er som «9/11 for diplomatiet».

- Nei, det blir altfor voldsomt, og hvis den karakteristikken skulle gjelde, har vi ikke mye å gå på om det virkelig skjer noe stort.

Pinlig

Men han erkjenner at lekkasjene er ytterst pinlige for USA og at de i verste fall kan gjøre det vanskeligere å drive amerikansk utenrikspolitikk.

Støre sier at han ikke har fått noen informasjoner om hva som måtte være innholdet i de vel 700 rapportene som den amerikanske ambassaden har skrevet om Norge og norske diplomater og som skal finnes i Wikileaks-materialet.

- Nei, det har jeg er avslappet forhold til, og ser ingen grunn hverken til å bekymre meg eller grue meg for hva de eventuelt måtte inneholde.

Støre mener derimot det ikke vil være unaturlig å gå igjennom rutiner og innskjerpe datasikkerheten i UD og utenrikstjenesten.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som har et nasjonalt ansvar for å sikre informasjon, vil ikke spekulere i om en lignende lekkasje kan skje i Norge.

- NSM har hatt inspeksjoner både hos Forsvaret og Utenriksdepartementet for å sjekke at bare de som skal ha tilgang til sikkerhetsklarert informasjon, faktisk har tilgang, sier informasjonssjef Kjetil Berg Veire i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Resultatet av inspeksjonene vil han ikke si noe om.

- Alle land driver med dette

Åpenhjertighet er dagligdags også i rapporteringen fra norske utestasjoner.

- Alle land driver med denne type vurderinger av andre lands politikere. Den som leser norske UD-rapporter vil finne eksempler på den samme type beskrivelser av styrke og svakheter, vurderinger av eventuelle skjulte agendaer. Ja, av av alt som er relevant for politisk strategi, sier Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo.

Den tidligere statssekretæren i UD fra 1997-2000 er ikke ukjent med hva rapportene som strømmer hjem til vårt eget utenriksdepartement inneholder. Den eneste forskjellen fra de amerikanske rapportene tror hun ligger i språket.

- Jeg tror ikke våre diplomater ville være så krasse. Det handler om forskjell i stil. Men vurderingene ville nok være de samme, sier hun. Derfor tror hun ikke at WikiLeaks-lekkasjene vil føre til noen umiddelbar diplomatisk krise.

- Hvis ikke diplomater kan gjøre denne type vurderinger og rapportere hjem om dem er det en fare for internasjonal politikk. Vi pleier å si at innenrikspolitikk handler om hvordan vi lever, mens utenrikspolitikk handler om hvorvidt vi lever. enkeltpersoner så viktige fordi de ofte har så mye makt, de er jo dikatororer i noen tilfeller, og derfor blir det også så viktig å vurdere dem riktig, sier Haaland Matlary.

Selv om vi har folkeretten som skal regulere hvordan landene opptrer, er det ingen rettsstat, heller anarki, mellom stater. Hun viser til Nord-Koreas Kim Jong-il som eksempel på en leder som ingen vet nok om til at de kan forutse hans handlinger eller hva som kommer etter ham.