Tvilende til arktiske sjøruter

Les mer:

På oppdrag fra EU-parlamentet har forskerne Arild Moe og Øystein Jensen fra Fridtjof Nansens Institutt vurdert de fristende mulighetene som ligger i å spare betydelig transportdistsanser ved å la skipstrafikken gå i arktiske farvann mellom Europa og Asia.

Rapporten fra de to norske forskerne burde være egnet til å helle isvann i blodet til de største optimistene. Moe og Jensen nærmest avskriver kommersiell transport gjennom canadiske farvann i Nordvestpassasjen. Alternativet nord for Russland med den Nordlige Sjørute (Nordøstpassasjen) vil i høyden være interessant for et begrenset antall transittransporter i sommersesongen.

– Den russiske visjonen om helårs transittrafikk virker ganske urealistisk det kommende tiåret, konkluderer Moe og Jensen.

Gjennombrudd

De snakker litt mot strømmen av positive spådommer fra andre forskere, politikere og næringsinteresser som tror på stor trafikk. 2010 har blitt karakterisert som et gjennombruddsår for transport for transport i den Nordlige Sjørute. Da 41.000 tonn jernmalm i september ble skipet fra Kirkenes til Kina med den danske isforsterkede bulkbåten MV Nordic Barents fikk gjennomseilingen stor oppmerksomhet.

Tchudi-gruppens gjennomslagstransport ble slått med to uker av en russisk gasstransport der 70.000-tonneren Baltica gikk fra Murmansk til Ningbo i Kina. I fjor gikk tyske Beluga shipping andre veien med seilinger fra Østen til Europa.

Tror på tidobling

Murmansk-guvernør Dmitrij Dmitrijenko tror på en tidobling av godstransporten innen 2020, og at 60 prosent av lasten vil bli skipet fra Murmansk. I november kunne administrasjonen for den Nordlige Sjørute melde til russiske medier at de allerede har mottatt ti søknader for neste år.

I rapporten til EU-parlamentarikerne påpeker de norske forskerne at til tross for at Russland nå anstrenger seg for å gjøre den Nordlige Sjørute mer attraktiv, er det fortsatt mange kommersielle usikkerheter rundt slike transporter. De peker også på at russerne ikke har investert nok i nye isbrytere og infrastruktur i langs sjøruten.

Manglende investeringer

Russland har i dag verdens største flåte av atomisbrytere. Men bare en av de seks atomdrevne fartøyene er bygd etter Sovjetunionens fall. De neste sju årene vil den resterende flåten nå slutten av sin planlagte operasjonstid.

Moe og Jensen antyder at internasjonale shippingselskaper vil være mer interesserte i å finne alternative sjøruter over Polhavet. Da vil de unngå alle problemer med nasjonal russisk eller canadisk jurisdiksjon over sjøruten og kunne seile i internasjonalt farvann mellom Europa og Asia.