• Pasientdirektivet vil gi nordmenn i helsekø rett til helsebehandling i hele EØS-området. Staten må betale utgiftene.

    FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

Nordmenn kan få dekket operasjon i EU

Venter du i eviglang operasjonskø for å fikse en hofte eller en skulder? I fremtiden kan du gjennomføre inngrepet i Frankrike eller Belgia. Staten betaler.

Les også: Bjørnstad: En gledelig nyhet

Europaparlamentet vedtar i dag etter all sannsynlighet et direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet innebærer at pasienter kan velge å få helsehjelp i ett av de 30 EU- og EØS-landene, og at hjemlandet må betale utgiftene.

Direktivet er definert som en del av det indre markedet, og det vil derfor bli en del av EØS-avtalen. Dermed vil nordmenn i helsekø kunne få behandling i store deler av Europa.

Norske myndigheter plikter å betale for helsetjenesten hvis det gjelder behandling som man har krav på etter norsk lov, men kostnadene kan ikke overstige det som tilsvarende behandling koster i Norge.

For sykehusinnleggelse kreves det at hjemlandet har forhåndsgodkjent behandlingen for at pasienten skal få refundert utgiftene. Det samme gjelder behandling som er risikabel, involverer høyteknologisk utstyr eller kan utsette pasienten for fare.

Kan nekte

Myndighetene kan nekte å godkjenne behandlingen hvis pasienten kan få hjelp med helseproblemet hjemme uten unødig ventetid, det vil si at tiden man må vente i helsekø er medisinsk forsvarlig.

EU-kommisjonen vil få i oppdrag å overvåke de ulike landene slik at de ikke misbruker muligheten til å nekte slik forhåndsgodkjenning.

Etter dagens avstemning vil loven tre i kraft innen halvannet år, og så vil det ta ytterligere noen måneder før den blir innlemmet i EØS-avtalen.

Allerede nå

For helsetjenester utenfor sykehus i andre medlemsland kreves det ingen forhåndstillatelse for å få refusjon, men det er et krav at det er behandling man har rett til i hjemlandet.

Denne måneden trer en ny refusjonsordning i kraft som gjør at nordmenn kan få dekket utgiftene til en rekke typer behandling i de 27 EU-landene – i tillegg til Island og Liechtenstein. Ordningen omfatter i hovedsak helsehjelp utenfor sykehus. Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege. Kravet er at slik behandling dekkes av det offentlige i Norge.

Vilkårene for å få dekket behandlingen vil være de samme som i Norge, og refusjonen vil være begrenset til det beløpet som tilsvarende behandling ville ha kostet i Norge.

Helsevesenet er hovedsakelig et nasjonalt anliggende, men i en rekke vedtak siden 1998 har EU-domstolen slått fast at helsetjenester er en del av de fire friheter. Dermed har EU-borgere rett til å gjennomføre helsebehandling hvor som helst i unionen, og domstolen mener at de også har krav på at hjemlandet betaler for det.

Kommisjonen ønsket i utgangspunktet et pasientdirektiv som ville gitt fritt valg av helsetjenester i alle de 30 EU- og EØS-statene, men flere land – deriblant Norge – har argumentert med at det var nødvendig med forhåndsgodkjenning fra nasjonale helsemyndigheter for å ha kontroll over utgiftene.

Vil skjerpe seg

Europaparlamentet ønsket at direktivet skulle ha gått lenger, men saksordfører for direktivet i parlamentet, tyske Peter Liese, mener at det er et skritt i riktig retning.

- Helsekøene i de ulike landene kommer til å bli kortere som et resultat av dette direktivet. Så snart de ulike statene må betale for operasjoner i andre land, vil de bestrebe seg på å beholde pasientene og pengene i eget land.

Helse- og omsorgsdepartementet ville i går ikke kommentere saken før de har sett teksten i det endelige direktivet.

Les også

Siste fra Verden

Pasientdirektivet

«Direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester» vil også gjelde Norge på grunn av EØS-avtalen. Vil gi nordmenn i helsekø rett til helsebehandling i hele EØS- området. Staten må betale utgiftene. Norske myndigheter må forhåndsgodkjenne behandlingen. De kan nekte hvis ventetiden ved behandling i Norge ikke er unødig lang.