• Haitis tidligere president Jean Bertrand Aristide fikk en heltemottakelse da han landet i Port-au-Prince på fredag.

    FOTO: AFP/HECTOR RETAMAL

Trosset USA og vendte hjem til Haiti

I syv år har USA forsøkt å forhindre at Haitis ekspresident Jean-Bertrand Aristide vendte hjem fra eksiltilværelsen, viser fortrolige ambassadedokumenter. Fredag landet han i Port-au-Prince.

En velkomstkomité av jublende mennesker som danset, skrek og veivet med flagg møtte Jean-Bertrand Aristide da han fredag landet i Haitis hovedsatd Port-au-Prince etter syv år i eksil i Sør-Afrika. Hjemkomsten skjer bare noen dager før presidentvalget i landet.

Han er dermed den andre ekspresidenten som vender hjem i løpet av de to siste månedene. I januar landet den tidligere diktatoren Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier i landet, 25 år etter at han ble tvunget til å flykte derfra.

- Aristide kunne vært kongen av Haiti. Han er en president som vi elsker svært høyt, sier den 48-årige snekkeren Willy Joseph, en av dem som hadde møtt opp på flyplassen for å ta imot ekspresidenten, til CNN.

Hevder USA sto bak kupp



Aristide, som flyktet fra landet under uklare og dramatiske omstendigheter i februar 2004, var ordknapp etter at han landet, og ville ikke si mye om hvorfor han valgte å vende tilbake så tett opptil søndagens valg.

- I dag markerer det haitiske folk en avslutning på tiden med statskupp og eksiltilværelser. Vi må på en fredelig måte bevege oss fra sosial eksklusjon til sosial inklusjon, fortalte han pressen på flyplassen.

Henvisningen til statskupp er ikke tilfeldig. Aristide har hele tiden hevdet at han ble styrtet fra makten og at USA var pådriveren for et statskupp da han flyktet i 2004. Amerikanske myndigheter har benektet dette, men en amerikansk kongressrepresentant og flere av Haitis naboland har ytret den samme mistanken.

Diplomatsnakk



Amerikanske ambassadedokumenter som er lekket til Wikileaks og som Aftenposten har fått tak i, kaster nytt lys over USAs rolle i de dramatiske februardagene i 2004, da et politisk kaos herjet i Haiti og Aristide sto overfor en nærmest borgerkriglignende situasjon.

Les dokumentene i listen til høyre.

I et møte med en Aristide-motstander i nabolandet Den dominikanske republikk 20. februar 2004, fikk amerikanske diplomater klar beskjed om at mange i Haiti trodde at presidenten ikke ville gå av med mindre USA fjernet ham.

Noen dager senere gjorde Bahamas' utenriksminister det klart overfor USAs diplomater i landet at en FN-løsning ville være å foretrekke for å få stabilitet i Haiti, men at «enhver innblanding utenfra ville være bedre enn å fortsette med kaoset».

«Overrasket» over USA



Etter at Aristide hadde flyktet, hadde USAs nestkommanderende i Haiti en samtale med Bahamas' ambassadør i landet, Eugene Newry. Ambassadøren mer enn hintet at USA hadde hatt en finger med i spillet, noe den amerikanske diplomaten ikke benektet.

- Ambassadør Newry hevdet at Caricom ( Det karibiske fellesskap, journ.anm) ikke er «sinte» over USAs rolle i Aristides utreise, men snarere at de var «overrasket» over den raske avgjørelsen og at Caricom ikke hadde vært involvert.

Han la til at «bare historien» kunne avgjøre om Aristide reiste frivillig eller ikke, ettersom Caricom ikke hadde vært involvert i prosessen. Uansett, mente han, måtte gjort være gjort og spist være spist.

- Akkurat som en elv, må ting fortsette å bevege seg videre, sa han.

Bahamas' daværende statsminister Perry Christie ønsket for øvrig, ifølge et ambassadenotat, å bli USAs «Tony Blair» innen Caricom i den forstand at han ønsket å være USAs nære allierte.

Caricom forsøkte senere å be FN om en etterforskning for å avdekke hva som skjedde da Aristide forlot Haiti, men trakk senere dette kravet.

Ville forhindre retur



I årene etter at Aristide forsvant i eksil, jobbet USA, sammen med Frankrike, intenst for å forhindre at ekspresidenten, som de anså som korrupt og farlig for landet, vendte hjem.

I et møte med brasilianske diplomater i Brasilia i juni 2005 gjorde USAs ambassadør til Brasil det klart at «man må gjøre alt man kan for å forhindre at Aristide vender tilbake til Haiti eller at han får ha noen innflytelse på den politiske prosessen».

Ett år senere, under et møte med franske diplomater i Paris, ble det samme budskapet lagt frem. Den franske viseutenriksministeren Gilles Bienvenu svarte, ifølge et ambassadenotat, at «franske myndigheter deler vår analyse av implikasjonene dersom Aristide returnerer til Haiti, og sa at konsekvensene ville være katastrofale».

USA jobbet også ntenst overfor sørafrikanske myndigheter for at de skulle sørge for at Aristide ikke forlot landet, viser flere ambassadedokumenter.

Blant annet ble franske og amerikanske diplomater enige om å true Sør-Afrika ved å si at det ville bli vanskelig for Sør-Afrika å få en plass i FNs sikkerhetsråd dersom landet var involvert i å «destabilisere et annet land».

Franske myndigheter skal også ha fortalt amerikanerne at Sør-Afrika hadde sendt leiesoldater til Haiti, uten at det oppgis hvorfor.

Les også:

Les også