- Vesten har gjort en stor strategisk feil i Libya

Egeland var selv i Istanbul i Tyrkia i går, der han blant annet diskuterte Libya-krigen med styret i den topptunge organisasjonen International Crisis Group.

- Det var ikke tilfeldig at de la møtet til Istanbul. Tyrkerne kan fort bli en megler i denne konflikten, sier han, og påpeker at Tyrkia har en fungerende ambassade i Libyas hovedstad Tripoli samt et fungerende generalkonsulat i opprørernes hovedsete Benghazi.

- Tyrkia snakker altså allerede med begge parter, sier Egeland.

- Strategisk feil

NUPI-direktør Jan Egeland mener Tyrkia bør ta ansvar for megling mellom partene i Libya. FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

FOTO: Furulund Svein Erik

Tyrkiske myndigheter har også vært svært kritiske til USA og NATOs angrep på militærstyrkene til Gadafis mangeårige leder, Muammar al-Gadafi, noe som vil gjøre det lettere for Gadafi å akseptere dem som meglere.

NUPI-sjefen mener at Vesten gjorde en stor tabbe da angrepene på Gadafi begynte.

- Man gjorde en stor strategisk feil ved å legge de to første politiske møtene til Paris og London, og ved å kjøre frem vestlig militærmakt uten å ta med araberlandene. Afrikanske meglere kom heller ikke med. Selv i Tanzania demonstrerer man nå mot det man ser på som den vestlige aksjonen i Libya. Det er veldig dumt, sier Egeland.

Tror på megling

Han tror de afrikanske landene også bør bidra i en eventuell megling mellom Gadafis støttespillere og opprørerne.

- Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta før man kan begynne å megle. Det er en viss fare for at dette kan bli en langvarig stillingskrig, og det er det ingen som ønsker. Men samtidig må man anta at det er stadig flere på Gadafis side som begynner å innse at dette regimet ikke kan overleve. Det øker sjansene for at man kan begynne å megle, sier Egeland.

En talsmann for Gadafi-regimet sa mandag at Gadafi var klar for å avholde valg og reformere det politiske systemet i Libya, så lenge han slapp å gå og fikk lede prosessen. Forslaget ble lagt frem mens viseutenriksministeren er på rundreise i Hellas, Tyrkia og Malta for å sondere mulightene for fredsforhandlinger.

Utspillet ble blankt avvist av både Hellas, Malta og Italia. Samme dag avviste opprørerne et mulig tilbud om at to av diktatorens sønner kunne overta og at han selv fjernes fra makten.

Det er en viss fare for at dette kan bli en langvarig stillingskrig, og det er det ingen som ønsker NUPI-sjef Jan Egeland

- Ingen mellomløsning

Libya-ekspert Knut Vikør ved Universitetet i Bergen tror ikke de siste dagenes utspill fra Gadafi-leiren vil ha noe å si for konflikten.

- En fellesnevner for utspillene fra Gadafis side er at noen fra familien i alle fall i en overgangsperiode skal sitte ved makten. Det vil ikke opposisjonen godta. En mellomløsning er vanskelig å finne, siden regimet er så konsentrert om Gadafi og hans sønner, sier Vikør.

Vikør tror derfor konflikten er i ferd med å låse seg fast.

Han viser til at frontlinjene har holdt seg relativt stabile den siste tiden. Bombingen fra de allierte har gjort det vanskeligere for Gadafis styrker å få stridsvogner frem til frontlinjen. Det bidrar til å jevne ut styrkeforholdet, selv om Gadafis styrker fortsatt er sterkere.

Stillstand

Han mener opprørerne kan miste kontrollen om byer som Misrata og Brega, der Gadafis styrker og opprørerne stadig kjemper om kontrollen, mens frontene ellers vil kunne låse seg fast.

Tirsdag formiddag kommer det meldinger om at NATO-krigsfly har angrepet styrkene til Muammar Gaddafi nær oljebyen Brega øst i Libya. To militære kjøretøy skal være truffet.

- Det kan tenkes at vi får et nytt forsøk fra Gadafis styrker på å gå videre østover. Men jeg har vanskelig for å se hvordan opprørerne kan komme seg ut av dette, med mindre de får hjelp med våpen og opplæring så det kan overvinne fordelen til regimesoldatene, sier han.

Han viser til at Gadafi ikke benyttet sjansen til å ta seg videre østover da opprørene trakk seg helt tilbake til Benghazi sist uke, noe han tolker som en indikasjon på at Gadafi ikke ønsker å utfordre opprørerne lenger øst.