Forsker ser finsk likhet med 30-tallets Tyskland

Det sier forsker Vesa Puuronen ved Östra Finlands Universitet til den finske avisen Hufvudstadsbladet. Bakteppet er riksdagsvalget i Finland søndag, der det sterkt innvandringskritiske partiet Sannfinnene gjorde et brakvalg og ble landets tredje største, etter å ha fått 19 prosent av stemmene.

Partiet, anført av partileder Timo Soini, er dermed aktuelt som partner i en ny koalisjonsregjering.

Strengere innvandringspolitikk

Sentrale punkter i Sannfinnenes politikk er motstand mot svenskopplæring i finske skoler, sterk EU-skepsis og strengere innvandringspolitikk.

Puuronen har forsket i temaet rasisme siden 1980-tallet, og på spørsmål fra avisen avviser han ikke at deler av dagens retorikk i Finland er inne på den samme vei som Tyskland var på 1930-tallet.

- Det finnes saklig kritikk mot migrasjonspolitikken som er konstruktiv. Og så finnes det rasister som er kritiske mot innvandrere, som svartmaler dem og som bruker en retorikk som minner om den som ble brukt i 1930-tallets Tyskland. Alle regner de seg som «innvandringskritiske», mener Puuronen.

- Argumentasjonen mot jødene handlet om å stemple rase, utseende og kultur. Så langt har de ikke gått her, sier han om noen av de mest fremtredende innvandringskritikerne i Sannfinnene.

Fiendebilder

- Men det finnes likevel likheter: De skaper sterke fiendebilder som så sies å true oss. De såkalte innvandringskritiske stemmene bruker ofte retorikk der de generaliserer og peker ut grupper som en trussel, som mindreverdige eller som uverdige for Finland/Europa.

Det betyr at endel av dem vil bestemme hva slags religioner, hva slags kulturer og hvilke mennesker som skal tillates i Finland. Mange ser islam som mindreverdig. De bruker grove begreper som «barbarrøvere» og bruker voldtektsstatistikken til å peke ut bestemte grupper.

- Valget har gitt politisk legitimitet til stemmer som kommer med hel- og halvrasistiske utsagn. Vi vet ennå ikke hvordan den nye regjeringen blir seende ut, men snart kan disse stemmene sitte på ministerposter der det tas beslutninger om migrasjonsspørsmål, eller i sentrale organer der det tas avgjørelser i slike saker, sier Puuronen.

- Nå blir det interessant å se hvordan Sannfinnenes motkrefter takler det samfunnet vi har fått etter valget, sier han.

Vekk med hets mot folkegrupper

Flere av Sannfinnenes nå nyvalgte riksdagsrepresentanter gikk i valgkampen hardt ut i innvandringsspørsmål. Den yngste av dem, 25 år gamle Olli Immonen, tok til orde for å fjerne den finske lovgivningens forbud mot «hets mot folkegruppe».

Hans begrunnelse var at lovbestemmelsen begrenser ytringsfriheten, og derfor bør bort.

Innvandringskritikerne ønsker også strengere regler mot familiegjenforening i Finland. Det finske Innenriksministeriet har opplyst at det siden 1999 er til sammen 3299 familiemedlemmer til flyktninger eller personer som har fått opphold fordi de trenger beskyttelse, som har fått komme til Finland.