- Tilgang til Internett en menneskerettighet

I en rapport som ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd på fredag, gjør spesialrapportør Frank La Rue det klart at Internett utgjør et betydelig gode for menneskeheten.

Så betydelig, fastslår han, at tilgangen til Internett er å anse som en menneskerettighet.

- Nøkkelrolle

- Internett er blitt et uvurdelig verktøy for å oppnå menneskerettigheter, for å slåss mot urettferdighet og for å aksellerere utvikling og menneskelig fremgang. Derfor burde den universelle tilgangen til Internett være en prioritet for alle stater, skriver La Rue i rapporten.

Les hele rapporten her.

La Rue har brukt et år på å reise rundt i verden for å intervjue lokale menneskerettighetsorganisasjoner, og konkluderer med at nettet gjør det lettere for enkeltpersoner å utfordre det de anser som urettferdighet. Dette er blitt spesielt synlig de siste månedene i demonstrasjonene som har spredt seg i Nord-Afrika og Midøsten, skriver spesialrapportøren.

- Disse demonstrasjonene har vist hvilken nøkkelrolle Internett kan spille for å mobilisere befolkningen til å kreve rettferdighet, likestilling, ansvarlighet og respekt for menneskerettighetene, skriver La Rue.

600 millioner Facebook-brukere

Wikileaks-sjef Julian Assange. FOTO: REUTERS

FOTO: KIERAN DOHERTY

Det finnes i dag over to milliarder nettbrukere, ifølge tall fra International Telecommunication Union. Rapporten påpeker at eksplosjonen i antallet brukere har gjort at nettet har fått stadig større betydning.

Spesielt bruken av Facebook, der antallet brukere har steget fra 150 millioner i 2009 til rundt 600 millioner i dag, fremheves i La Rues rapport.

Rapporten vil bli tatt varmt imot av regimemotstandere i arabiske land. Men også tilhengere av et fritt og åpent Internett i vår del av verden vil finne positive bidrag i La Rues konklusjoner.

Støtteerklæring til Wikileaks

Blant annet vil motstandere av datalagringsdirektivet eller andre ordninger som kan forhindre den frie flyten av informasjon via nettet, glede seg over deler av teksten:

- Spesialrapportøren forblir bekymret over at legitime meningsytringer på nettet blir kriminalisert i strid med statenes internasjonale menneskerttighetsforpliktelser, enten gjennom eksisterende lover eller gjennom nye lover som blir skapt spesifikt for å kriminalisere meningsytringer over Internett. Slike lover blir ofte rettferdiggjort som nødvendige for å beskytte individers rykte, nasjonal sikkerhet eller for å bekjempe terrorisme. Men i praksis brukes de ofte for å sensurere innhold som myndigheter ikke liker eller som de er uenige i.

Dette, mener magasinet The Atlantic, kan leses som en støtteerklæring til nettstedet Wikileaks, som av amerikanske myndigheter er blitt fordømt etter de mange lekkasjene som ble offentliggjort i fjor – deriblant de 250.000 ambassadenotatene som Aftenposten også har tilgang til.