I september kommer trolig Mahmoud Abbas, presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, til å be de 192 FN-landene om å godkjenne at Palestina anerkjennes som en egen stat.

Forslaget vil etter all sannsynlighet bli godkjent med klar margin.

Det har fått alarmklokkene til å ringe for fullt i USA. Konsekvensene av et slikt resultat vil bli store, advarer nå den amerikanske FN-ambassadøren Susan Rice.

Slettet video

- Jeg kan ikke tenke meg en større trussel mot å ivareta økonomisk og politisk støtte fra Kongressen til FN enn et slikt utfall, sa Rice på et arrangement i Washington i forrige uke.

Og la til:

- Det ville vært svært politisk ødeleggende i en innenrikspolitisk kontekst, noe du sikkert kan tenke deg.

En video av talen i Washington er lagt ut på Youtube-sidene til United Nations Association, men inkluderer ikke uttalelsen om FN-støtten, som kom i en uformell spørrerunde etter talen.

Videoen som viser disse uttalelsene, ble senere slettet. Men en talsperson for Rice bekrefter overfor The Daily Telegraph at sitatene stemmer.

- Dette var uformelle bemerkninger i en lukket seanse, sier talspersonen.

Kan overstyre Sikkerhetsrådet

President Obama har også vist sterk motstand mot at FN-landene anerkjenner opprettelsen av en palestinsk stat, og har truet med å nedlegge veto mot forslaget dersom det blir tatt opp i Sikkerhetsrådet i juli.

Men palestinerne kan trolig benytte seg av en lite brukt metode for å overstyre et slikt veto. Ifølge The Daily Telegraph kan FNs generalforsamling omgjøre et vedtak fra Sikkerhetsrådet dersom to tredjedeler av generalforsamlingen stiller seg bak forslaget.

USA er en av FNs viktigste bidragsytere. Årlig betaler amerikanerne rundt 2,5 milliarder dollar (rundt 13,5 milliarder kroner) til FN, noe som utgjør rundt en fjerdedel av organisasjonens budsjett. Dersom USA skulle fjerne denne støtten – noe flere kongressrepresentanter også har tatt til orde for – vil det få store konsekvenser for hvordan FN opererer.

Pro-israelsk

Jan Egeland. FOTO: SCANPIX

FOTO: Furulund Svein Erik

NUPI-sjef Jan Egeland er ikke overrasket over truslene fra Rice.

- Det hun viser til er jo at den amerikanske opinionen er ti ganger mer pro-israelsk enn den er pro-palestinsk. I Kongressen er denne tendensen enda sterkere. Det Rice gjør, er å beskrive en situasjon der det blir vanskeligere for USA å gi bidrag. Det er et forsøk fra hennes side på å beskrive hvilke reaksjoner som vil komme, dels i det amerikanske folk men spesielt i Kongressen, sier han.

Og tilføyer:

- Nå vil Kongressen si: Hvorfor skal vi være med å finansiere en organisasjon som anerkjenner vår beste venns verste fiende?

Amerikanerne går i så fall i motsatt retning av resten av verden, påpeker han.

- Den interessante, langsiktige tendensen er jo at de siste 20-25 årene har verdenssamfunnet blitt stadig mer kritiske til det de anser som Israels maktmisbruk. Samtidig har den amerikanske opinionen blitt mye mer kritisk til arabere, muslimer og palestinere. 11. september var med på å aksellerere dette, sier han.

Skudd i foten

Egeland tror det vil være uklokt av amerikanerne å trekke støtten, og at en slik handling vil være å skyte seg selv i foten.

- Det paradoksale er at meget vellykkede og billige FNs fredsbevarende operasjoner ville lide, mens USA bruker masse penger på pengesluk som Irak og Afghanistan. Dette er sterkt i strid med amerikanske interesser. De kan komme i den pardoksale situasjonen at de kan komme til å betale hundre ganger mer for en NATO-operasjon enn hva de hadde måttet betale for en FN-ledet operasjon, sier han.

Betinget norsk støtte

Aftenposten.no har bedt utenriksminister Jonas Gahr Støre om å kommentere denne saken. Følgende spørsmål ble sendt til UD:

• Kommer Norge til å stemme for opprettelsen av en palestinsk stat i september?
• Hvordan stiller politisk ledelse i UD seg til kommentarene fra Susan Rice?

Her er svaret, fra kommunikasjonsrådgiver Mariam Naqvi:

- Norge støtter en fremforhandlet løsning om etablering av en palestinsk stat og så lenge det er håp om en slik løsning ser vi frem til å anerkjenne en palestinsk stat på et slikt grunnlag. Dersom utsikter til en fremforhandlet løsning totalt uteblir, vil regjeringen måtte vurdere anerkjennelsesspørsmålet på nytt. Det er enda ikke lagt frem noen politisk tekst om anerkjennelse. En endelig stilling til hva Norge vil gjøre i denne sammenheng vil vi ikke kunne ta før vi har et klarere bilde og vi vil holde løpende kontakt med andre land i denne saken.