I de verste områdene i Somalia risikerer ett av tre barn å sulte i hjel

Les også:

Tørkekatastrofen på Afrikas horn har vært som en tikkende bombe i flere måneder. Alarmen har til og med gått, gjennom det internasjonale samfunnets nye varslingsordning for naturkatastrofer under oppseiling.

Advarslene kom fra flere hjelpeorganisasjoner allerede i desember, og - Sultkatastrofe sprer seg på Afrikas horn

- Oppfattes som unngåelig

Problemet er bare at få har reagert, mener flere hjelpeorganisasjoner.

Hvorfor?

- Fordi en 20 år lang katastrofesituasjon gjør det vanskelig å mobilisere den umiddelbare publikumsinteressen, sier Johan Helland, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt (CMI).

- Til slutt vinner håpløsheten - det forferdelige blir oppfattet som uunngåelig, skriver Aftenpostens utenrikskommentator Per Kristian Haugen.

Les Per Kristian Haugens kommentar: Når det meste går galt

Med den langsomme utviklingen fra tørkekatastrofe til sultkatastrofe tok det tid før hjelpeorganisasjoner og FN hevet røstene og ropte om oppmerksomhet.

Nå har den akutte krisen rukket å bli et smertefullt faktum: I de hardest rammede områdene i Somalia risikerer ett av tre barn å sulte i hjel.

Nune Abdil (2) fra de sørlige delene av Somalia får behandling på sykehuset Banadir Mogadishu. FOTO:AP.

FOTO: Farah Abdi Warsameh

Manglende medieinteresse

Likevel har det norske folk vist seg å være nølende når det kommer til giverglede. Knappe 100.000 kroner trillet inn på Røde Kors' bøsser under helgens innsamlingsaksjoner.

Når Røde Kors og Kirkens Nødhjelp nå har greid å samle inn mellom 900.000 og 1 millioner kroner, sier begge organisasjonene seg langt mer fornøyde.

- Det er mediene, mer enn folket, som har vært seige. Når vi endelig opplever at folk responderer er det mye fordi mediene i løpet av den siste uken har begynt å vise interesse for situasjonen, noe som av erfaring er helt avgjørende for å løfte bevisstheten der ute, sier Sommerfeldt.

Han mener norske medier har ligget langt bak i forhold til for eksempel britiske medier.

- Mangel på bilder

Sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd, sier hun er glad for at Aftenposten når gir situasjonen bredere dekning, noe hun mener det er en del av pressens samfunnsoppdrag å rapportere om.

Hilde Haugsgjerd opplyser at Aftenposten nå planlegger å sende et eget team ned til det katastroferammede området på Afrikas horn.

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd.

FOTO: Indrelid Trygve

En del av forklaringen på lite mediedekning ligger i mangelen på bildemateriale, mener hun.

- Vi er avhengig av å ha sann bildedokumentasjon, ikke bare tekst. Det har vist seg vanskelig i denne situasjonen, sier Haugsgjerd.

- Lidelse utløser impulser

Det samme bekreftes av Sommerfeldt, som på sin side fremhever de etiske vurderingene.

- De 10-15 årene har vi vegret oss for å vise de mest forferdelige bildene av sultne og forslåtte mennesker. Men det er et uomtvistelig faktum at bilder av mennesker som lider, utløser impulser. Og så lenge de er sanne og reflekterer den faktiske situasjonen, er det ikke noe galt i det, sier han.

Atle Sommerfeldt, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. FOTO: TORE MEEK/SCANPIX

FOTO: Meek, Tore

- Det eneste ønsket til de menneskene som er utsultede og har gått i fem-seks dager, er å kunne klare seg selv, sier han.

- Sliter med å få støtte

At den lenge varslede tørkekatastrofen har greid å utvikle seg til en sultkatastrofe, skyldes menneskelig og politisk svikt, mer enn været, mener Sommerfeldt.

Han får støtte fra Fafo-forsker Morten Bøås.

- Dersom verdenssamfunnet hadde reagert i mars og april da varslene kom, hadde situasjonen vært mindre alvorlig nå, sier Bøås til NRK.

Røde Kors' generalsekretær Sven Mollekleiv stemmer i. Det har skortet på støtte til en seks måneders plan som Røde Kors initierte for å håndtere matkrisen rundt årsskiftet.

De ba om 34 millioner kroner, men størsteparten av dette har uteblitt, ifølge Mollekleiv.

- Det vekker stor bekymring å se at det er de langsiktige og forebyggende planene som Røde Kors-bevegelsen har lagt frem for regionen, som har slitt mest med å få internasjonal støtte, sier Mollekleiv i en pressemelding.

Kun 1,1 av 5,5 mrd

The Independent skriver at FNs matvareprogram (WFP) i fjor ba om 2,7 milliarder kroner for å takle manglende matsikkerhet i Etiopia, Somalia og Kenya, men at rike giverland har gitt mindre enn halvparten.

Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam anslår at det trengs 5,5 milliarder kroner for å forhindre en humanitær katastrofe av dimensjoner. Men kun 1,1 milliarder er så langt samlet inn. Flere europeiske land vært altfor passive i håndteringen av krisen.

Frankrike har for eksempel ikke fulgt opp sine tidligere løfter om å bidra med mer nødhjelp, og hverken Italia eller Danmark har lovet mer.

- Verden har vært sen med å erkjenne krisens omfang, men nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for ikke å handle, sier Oxfams regionaldirektør i Øst-Afrika, Fran Equiza.

- Lokal milits er problemet

Men ifølge CMI-forsker Johan Helland har det ikke skortet på internasjonal vilje og innsats. Det offentlige bistandssystemet og FN lagt mye penger i potten for å få til en løsning på tørkekatastrofen, fremhever han.

Johan Helland, seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt. FOTO: CMI

- Al-Shabaab har hovedansvaret for at situasjonen har blitt så ille. Mange organisasjoner er blitt regelrett kastet ut, og nødhjelpen har endt opp på feil sted. Blant annet er en del blitt brukt til å finansiere al-Shabaabs virksomhet, sier Helland.

Siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991 har konstant borgerkrig ødelagt infrastruktur, fratatt livsgrunnlaget for flere folkegrupper og ikke minst vanskeliggjort tilgangen på internasjonal hjelp.

Uaktuelt å intervenere

Ifølge Helland har man forsøkt det meste. Å møte al-Shabaab med makt viste seg å bli en total fiasko i 1992-1993 og forsøksvise forhandlinger har heller ikke lyktes.

Samtidig er den FN-støttede overgangsregjeringen en nokså ynkelig konstruksjon, mens de afrikanske sikkerhetsstyrkene i landet er lite effektive utenfor Mogadishu. Noen ny FN-operasjon for å sikre at nødhjelpen kommer frem, er imidlertid helt uaktuelt, mener Helland.

Etter at al-Shabaab skal ha åpnet for alle humanitære organisasjoner for to uker siden, har tilnærmingen vært å forsøke å samarbeide, uten at man foreløpig vet noe om resultatene så langt.

Les også: - Må samarbeide med militante islamister

Det meste av den umiddelbare nødhjelpen konsentreres nå til flyktningleire i Kenya og Etiopia, men Verdens Matvareprogram og FN også skal ha kommet inn med noen matvareforsyninger i det sørlige Somalia.

Les også: - Sultkatastrofe sprer seg på Afrikas horn