Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • To view this page ensure that Adobe Flash Player version 10.1.0 or greater is installed.

    Get Adobe Flash player

    - Skutt mot fangene som hadde håndjern og bind for øynene

    Søndag ble en massegrav funnet ved Abu Salim-fengselet i Tripoli i Libya vist frem for pressen. Her ble over 1270 mennesker massakrert.

    VIDEO:

Hva skjedde egentlig her inne?

Søndagens massegravfunn vil kanskje gi oss svaret.

Les også:

Søndag ble levningene etter mer enn 1270 mennesker funnet i en massegrav ved det beryktede Abu Salim-fengselet i Tripoli. Det var her Muammar al-Gadafis regime holdt sine største politiske motstandere innesperret.

Det er foreløpig uklart hvem de døde er, hvordan de mistet livet og når de ble lagt i graven. Men mye tyder på at det er ofrene etter en brutal massakre i 1996 som nå er gravd opp.

Se video fra åstedet i videoreportasjen øverst.

Benektet massakre



Nøyaktig hva som skjedde i fengselet er uvisst. Libyske myndigheter benektet lenge hendelsen, men har senere innrømmet at flere fanger mistet livet i et fengselsopprør. De har imidlertid vært tilbakeholdne med detaljene.

I 2005 besøkte menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch (HRW) Abu Salim for å få flere fakta på bordet. Men mange av de innsatte var redde for å snakke åpent - forholdene i fengselet hadde blitt bedre, fortalte de, men stort mer sa de ikke.

Året før hadde HRW kommet i kontakt med Hussein al-Shafa'i, en tidligere innsatt som flyktet til USA etter at han ble løslatt. Shafa'i jobbet i fengselskjøkkenet 1996 og påstår å ha sett mye av det som skjedde.

Disse levningene ble funnet søndag utenfor Abu Salim-fengselet. Mye tyder på at det er ofre etter massakren i 1996 som er funnet. FOTO: SCANPIX

FOTO: SUHAIB SALEM

Tok vokter til fange



Det hele startet i firetiden 28. juni 1996. Flere innsatte i fengselsblokk 4 hadde tatt en betjent til fange, stjålet nøklene hans og satt hundrevis av medfanger fri. Ifølge Shafa'i var oppviglerne misfornøyde med soningsforhold og besøksrutiner, som hadde blitt strengere etter en flukt året før.

- Fire eller fem minutter senere begynte vaktene å skyte innsatte som befant seg i luftegården. 16 eller 17 ble skadet. Den første som døde var Mahmoud al-Mesiri, forteller Shafa'i.

En halvtime senere ankom to etterretningsoffiserer, deriblant Abdullah Sanussi, svogeren til Gadafis kone, med et knippe sikkerhetsfolk. Han beordret fengselsbetjentene å stanse skytingen og ba de innsatte om å oppnevne fire eller fem meglere han kunne forhandle med. Det gjorde de.

Fra kjøkkenet kunne Shufa'i overhøre fangens krav. De ba om rene klær, mer tid utendørs, bedre helsestell, utvidet besøkstid og en rettslig gjennomgang av sakene sine - flere satt fengslet uten dom.

Sanussi gikk med på kravene, mot at alle vendte tilbake til cellene sine. Han forsikret dem samtidig om at de sårede skulle få behandling.120 innsatte ble stuet inn i busser og kjørt vekk, angivelig til sykehus.

Se video fra åstedet i videoreportasjen øverst.

Tvunget ut i luftegården



Men etteretningssjefen hadde ingen planer om å holde sin del av avtalen. I femtiden neste morgen ble fangene vekket og tvunget ut i fengselets rekreasjonsområder.

- Rundt klokken 11 ble det kastet en granat ned i den ene luftegården. Jeg så ikke hvem som kastet den, men jeg er sikker på at det var en granat. Jeg hørte en eksplosjon, og så maskingeværild. Skytingen fortsatte i to og en halv time, forteller Shafa'i, som nå befant seg bak Abu Salims administrasjonsbygning.

- Jeg kunne ikke se fangene som ble skutt, men jeg så dem som skjøt. Det var en spesialenhet med kakihatter og automatvåpen.

Det satt mellom 1600 og 1700 fanger i fengselet på det tidspunktet. Hussein al-Shafa'i anslår at 1200 av dem ble drept den dagen, et tall han kom frem til ved å telle måltidene han serverte før og etter massakren.

Neste dag ble de døde kastet ned i grøfter, som senere ble fylt med sement. Shafa'i tror imidlertid at levningene er blitt fjernet i ettertid.

Tegninger og skriblerier pryder veggen i en celle i Abu Salim. Men fengselet var neppe noe sted for kreativ utfoldelse. FOTO SCANPIX

FOTO: Sergey Ponomarev

Få vitner



Det er få som har fortalt om massakren i Abu Salim, og derfor er det vanskelig å etterprøve denne historien. Den libyske opposisjonsgruppen «Nasjonal front for Libyas frigjøring» intervjuet riktignok en annen fange som beskrev det samme hendelsesforløpet som Shafa'i gjorde.

Ifølge en sveitsisk menneskerettighetsorganisasjon har myndighetene dessuten gitt 112 familier beskjed om at de mistet en slektning i opptøyene. Ytterligere 200 familier som ikke hørt noe fra familiemedlemmer som satt fengslet i Abu Salim siden 1996, skriver HWR.

I 2004 lovet Gadafi at familiene til dem som døde opprøret, skal få vite hva som har skjedd. Og HRW besøkte fengselet 2005, forsikret Tohamy Khaled, sjefen for etteretningsorganet som driftet fengselet, at hendelsen etterforskes.

- Vi kommer med en detaljert rapport når vi er ferdige. Da vil vi svare på alle spørsmål, sa han.

Sporløst borte



Men mange har ennå ikke hørt noe, blant andre Farag al-Awawni. I 1995 ble den 25 år gamle broren hans, Ibrahim, arrestert og kjørt til Abu Salim. Farag hørte aldri fra ham igjen.

I 2002 fikk han beskjed om at broren hadde mistet livet året før, men ikke hva han hadde dødd av. Kroppen til Ibrahim ble heller ikke utlevert. Det er uvisst om den unge mannen ble drept i Abu Salim-massakren.

- Vi vil bare ha kroppen tilbake og å få vite hva som skjedde, sier Farag al-Awawni.

Kanskje søndagens funn i vil gi dem noen svar.

Mange av dem som satt fengslet i Abu Salim, er sporløst borte.Her er bildene av noen av dem. De henger på Frihetsplassen i Bengazi. FOTO: SCANPIX

FOTO: ASMAA WAGUIH

Les også

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

Her inne, i Abu Salim-fengslet, mistet mange fanger livet i 1996. FOTO: Sergey Ponomarev

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Mest lest

Under denne fartsdumpen røk vannledningen. Nå må huseierne ut med 180.000 hver.

Vannledningsbrudd kan bli et mareritt for private huseiere.

Livet er en lek

Lykkehjul, ballonger og rosa neonlys i stuen og foreldre som elsker å finne på noe gøy. Hos småbarnsfamilien på Skansen i Bergen er ikke hverdagene grå.

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger