Klassekamp. Det pågår nå et grunnleggende oppgjør i det tyskspråklige Europa om hevdvunne sosiale goder, pensjoner og trygderettigheter som staten sier den ikke kan finansiere lenger. Tyskland og Østerrike har ventet lenge med dyptgripende reformer, og nå blir det desto mer smertefullt. Striden får, særlig i Tyskland, mer og mer karakter av en klassekamp fordi en stadig mer isolert fagbevegelse kjemper mot forandring, og ser for seg århundregamle, sosiale skiller mellom frontene. Motstandere er en sosialdemokratisk regjering i Berlin og et konservativt, dels høyrepopulistisk styre i Wien. Begge regimer vakler i kampen for reformer de mener er tvingende nødvendig. Østerriksk LO (ÖGB) mobiliserte ifølge egne opplysninger over en million arbeidere og funksjonærer i går til den første generalstreik siden 1950. Derfor er denne aksjonen et dramatisk brudd med den sosiale konsensus som har regulert arbeidslivet etter krigen. Streikene lammet i går offentlige kommunikasjoner og blokkerte trafikken. Avisene kom ikke ut og skolene var stengt. Protestaksjonene fortsetter i dag i håp om å stanse pensjonsreformen som forbundskansler Wolfgang Schussel (ÖVP) har satset sin politiske prestisje i. Den går i grove trekk ut på å øke pensjonsalderen gradvis til 65 år, og avskaffe den såkalte tidligpensjonen folk i enkelte bransjer får alt fra 50 års alder. - Dette er simpelthen pensjonsrøveri, uttalte ÖGB-sjefen Fritz Verzetnitsch i går. Han får støtte fra den annen ytterkant av det politiske spektrum, der Jörg Haider står opp for den lille mann, som han sier, mot sine partifeller i regjeringen.

1. mai-slaget

I Tyskland tilspisses konfrontasjonen om sosiale nedskjæringer mellom den sosialdemokratiske forbundskansler Gerhard Schröder og LO-formannen Michael Sommer. Etter at kansleren ble pepet ut av sine egne reformmotstandere under fagbevegelsens hovedmarkering 1. mai, møttes de to i går til et resultatløst forsøk på forsoning. Fagforeningene setter seg helt imot kanslerens plan, som går ut på å redusere arbeidsledighetstrygden og myke opp oppsigelsesvernet i små bedrifter. Dessuten vokser motstanden mot planen om å øke pensjonsalderen fra 65 til 67 år, som regjeringens pensjonskommisjon under Bert Rurup går inn for.

Øst-krav

I det østlige Tyskland innledet fagforbundet IG Metall mandag en serie politiske streiker i kampen mot en ekte sosial ulikhet, nemlig forskjellen i arbeidstid mellom øst og vest. Metallarbeiderne i øst arbeider 38 timers uke for samme lønn som kollegene i vest bare må arbeide 35 timer for. Punktmarkeringene i går rammet store arbeidsplasser som Volkswagen-fabrikkene i Dresden og Chemnitz, og Opel i Eisenach. Enkelte metallarbeidere uttrykte uro for arbeidsplassene dersom kampen om arbeidstiden trappes opp. IG Metalls egentlige problem er at bare mellom 10 og 30 prosent av arbeidsplassene i Øst-Tyskland omfattes av tariffavtalen. Stadig flere bedrifter inngår lokale arbeidsavtaler og stadig flere ansatte er uorganisert. Dette undergraver den tyske fagbevegelsen langsomt innenfra, selv om deres funksjonærer ennå bemanner sentrale maktposisjoner i den tyske sosialstaten. Men stadig flere analytikere konkluderer, i likhet med Der Spiegel, at disse fagforeningsbosser forsvarer stillstanden og kjemper for status quo i et samfunn som er i rask forandring.