Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Sigøynergaten i Trebisov viser hva fattigdom er

Innbyggerne i sigøynergaten Ivana Krasko i Trebisov sier de er sultne og redde. Gjørmestien ser ut som en scene fra Afghanistans utkant, ikke det utvidede EU.

Trøstesløst. Selv krusifiksene i veikanten står på snei og forfaller i dette dypt katolske slovakiske omland, inneklemt mellom Ukraina og Ungarn. Men ingen steder er armoden så påtrengende som i den langstrakte Ivana Krasko-gaten inne i småbyen Trebisov, kranset av små rønner og forslummede blokker.På hjørnet står en gruppe kvinner og småbarn og hutrer i den gråsure februardisen, som blander seg med sur røyk fra koksovnene.- Vi venter for å se om de kommer med mel og brød, sier Katarina Peterova, mor til åtte barn, selv om hun knapt er en dag over 30.- Hvis du vil vite hva fattigdom er, så se deg om her, oppfordrer hun.Hvem som skal komme med mat, om det er i dag eller i morgen eller neste uke, det er hun ikke sikker på. Muligens er det en personlig fortolkning av morgenens nyhet fra Bratislava, om at regjeringen har vedtatt en ny plan for å bedre sigøynernes kår. Blant annet skal en del av støtten til familiene utdeles i form av matvarer og naturalia, for å hindre at pengene brukes opp på andre ting.Nyordningen trer i kraft fra 1. april, men kvinnene i Trebisov har alt begynt å vente.- Her i gaten lever mange sultne barn, forklarer Peterova. En av dem heter Jogu og sitter på armen til Jaroslav Balogh, som bærer guttungen over de verste gjørmehullene. Noe av vannet i sølepyttene ligger vel igjen fra den dagen politiet rykket inn med vannkanoner for å spre opprøret i Ivano Krasko-gaten. Noen av sigøynerne her var ikke helt uskyldige i plyndringen av en matvarebutikk, og det gikk ganske voldsomt for seg.- Det var skummelt da politisoldatene stormet inn i gaten vår med sorte hetter over hodet. Ungene ble skrekkslagne og gjemte seg under sengen da de kom inn i huset. Fortsatt er vi livredde for at de skal kommetilbake, sier en annen kvinne som ikke våger å ha sitt navn i avisen.

Sigøynerpoliti

Nå patruljerer et dusin kraftige sigøynermenn i gaten, med hvite bånd om armen og påskriften "policia". En av dem bærer stjerne i hatten, men benekter at han er sheriff.- Vi har inngått en avtale med politiet, om at hvis vi greier å holde ro og orden i gaten, skal de holde seg unna, sier han. Den uniformerte patruljen har tatt oppstilling et stykke unna, men holder øyensynlig høy beredskap i tilfelle mer bråk.- Regjeringens tiltak for å bedre våre levekår er helt utilstrekkelige, hevder Andrej Zaja, som er medlem av sigøynerrådet i byen. - Jeg kommer nettopp fra borgermesteren, der jeg ba om at ikke bare en mann fra hver familie får ta del i det offisielle nødsarbeidet slik det nå er. Borgermesteren sa nei. Så demonstrasjonene kommer til å fortsette, men våre folk vil unngå plyndring i fremtiden, sier Zaja.På spørsmål om han vil råde sigøynerne til å flytte vestover i Europa, når Slovakia går med i EU 1. mai, svarer han at hver og en ville gitt seg i vei på dagen, hadde det ikke vært for at de fleste land har innført restriksjoner på fem til syv år.

Kaldt i Janovce

Vi forlater Trebisov og møter en kar som går krumbøyd under en tung bør med kvist og kvast, idet vi kjører inn til Janovce, en av de minste sigøynerkoloniene 10 mil nord for regionsenteret Kosice.- Vi fryser og er sultne, og vi mangler vann og avløp, klager Stefan Sonka. Her i kolonien lever 400 mennesker i åtte storfamilier, og ingen av mennene har jobb.

Les også

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger