Nærmest i all stillhet er Norge og de andre landene i NATO i full gang med å drøfte hvordan alliansen skal forholde seg til et prestisjetungt politisk utspill fra USAs president om å bidra til at flest mulig land i et "utvidet" Midtøsten blir demokratisert. Sentralt plasserte kilder forteller til Aftenposten at USA utviser meget stor aktivitet i sakens anledning og åpenbart er svært opptatt av at dette storstilte demokratiseringsprosjektet blir etablert så snart som mulig. Man ser ikke bort fra at det høye tempoet har noe å gjøre med høstens presidentvalg i USA: Det er ingen tvil om at USAs Midtøsten-initiativ vil bli en av hovedsakene på alliansens toppmøte i Istanbul i juni. Flere land, deriblant Storbritannia og Tyskland, har lansert egne planer. Også Danmark og Italia er aktive i debatten.- Det er veldig mye som er uklart i dette. På norsk side stiller vi oss foreløpig positivt søkende til tanken om en rolle for NATO. Det som imidlertid er klart er at ingen i alliansen ønsker å militarisere kontaktene med landene i regionen, sier en kilde.

Kan ta tid

Overfor Aftenposten understrekes det at man har stor forståelse for det syn at man er nødt til å gjøre noe med regimer som skaper grobunn for fundamentalisme og dermed blir et arnested for terror. Problemet er at man ikke kan træ reformer ned over hodene på regimer. De må selv se fordelene, og det kan ta tid, påpekes det. Slike fordeler kan være øket samarbeid med vestlige land, deriblant partnerskapslignende arrangement med NATO. Alliansen kan også tenkes å bidra til å styrke landenes grensesikkerhet og sivile beredskap. Hjelp til å sikre demokratisk kontroll over de væpnede styrker kan også være aktuelt, sies det.En annen motforestilling som mange europeiske land gjør gjeldende, er at man ikke kan holde konflikten mellom Israel og palestinerne utenfor dette frihetsprosjektet. Samtidig må ikke en løsning av konflikten være et vilkår for å gjøre noe på andre områder, hevdes det.

USA unnviker FN

Selv om mange europeiske land med tilfredshet merker seg at USA gjerne vil ha et samarbeid med andre, blir det også notert at Washington ikke ser ut til å ville gi FN noen rolle. På norsk side mener man imidlertid at FN må involveres fordi organisasjonen ha både legitimitet og ressurser. Bush akter også å gjøre demokratisering av landene i Midtøsten til et hovedtema på to andre toppmøter i juni. Det dreier seg om møtet mellom verdens åtte rikeste land (G8), som i år finner sted i USA, og toppmøtet mellom EU og USA, som holdes i Dublin. Ifølge viseutenriksminister Marc Grossman bør hvert av disse møtene bli i stand til å ta stilling til oppfordringen om å bidra til reformer i Midtøsten.På norsk side antar man at både G8- og EU-møtene vil få større betydning enn NATOs toppmøte når det gjelder mulighet til å vedta tiltak som kan bidra til å starte en demokratiseringsprosess i et utvidet Midtøsten.

En fremskutt strategi

Det var i en tale 6. november i fjor at president George W. Bush lanserte sin store plan om å demokratisere de muslimske landene i en Midtøsten-region som siden er blitt definert til å omfatte land fra Nord-Afrika til Asia. Han pekte da på hvilke følger "frihetsunderskuddet" i landene har fått for landene.I mange Midtøsten-land er fattigdommen dyp og voksende, kvinner er uten rettigheter og nektes utdannelse. Samfunnene stagnerer mens resten av verden utvikler seg videre. "Dette er ikke en kulturs eller en religions feil. Dette skyldes politiske og økonomiske doktriner", sa Bush, som erklærte at "USA nå har vedtatt en ny politikk, en fremskutt strategi for frihet i Midtøsten".