Richard A. Clarke:
AGAINST ALL ENEMIES
Inside America's War on Terror
Free Press
Drivende skrevet beretning om 11. september og USAs kamp mot terrornettverket Al-Qaida, sett fra Det hvite hus.- Dette er det Al-Qaida som står bak. De liker å slå til flere steder samtidig. Det behøver ikke være slutt med dette.Slik var den umiddelbare reaksjonen fra Richard A. Clarke minutter etter at det andre av tvillingtårnene i World Trade Center i New York var rammet av et passasjerfly på avveier.Klokken var litt over ni om morgenen den 11. september 2001, og Clarke var sjef for president George W. Bush' kamp mot terrorisme.

Krisehåndtering

På anmodning fra presidentens sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice overtok Clarke nå krisehåndteringen. I løpet av de nærmeste, hektiske timene var et omfattende apparat satt i virksomhet. President og visepresident var bragt i sikkerhet: Bush, som befant seg i Florida, ble sendt vestover i sitt offisielle fly. Visepresident Dick Cheney ble plassert i en operasjonsbunker under Det hvite hus.All sivil luftfart i hele USA ble stanset. Grensene ble stengt. Forsvaret ble satt i sin høyeste beredskap siden begynnelsen av 1970-årene. Løpende kontakt ble opprettet med sjefene for de sentrale departementer og regjeringsorganer.Mens det hele pågikk, kom meldingen om flere kaprede fly. Ett rammet forsvarsdepartementets hovedkvarter Pentagon utenfor Washington, nesten innen synsvidde av Det hvite hus. Et annet styrtet på et jorde i Pennsylvania. Ingen visste hvorvidt flere angrep ville komme, eller hvor.

Åndeløst

Slik startet det nasjonale krisearbeidet etter terrorangrepene mot New York og Washington. Og slik starter Richard Clarke sin iblant nærmest åndeløse beretning om hvordan han selv opplevde USAs kamp mot terror, en kamp der han selv spilte en sentral rolle under fire presidenter.Boken henter sin tittel fra den embedseden USAs presidenter avlegger når de tiltrer, der de lover å forsvare landet "mot alle fiender". Den vakte voldsom oppsikt da den kom ut i USA for fire uker siden, forøvrig like før Clarke avga et dramatisk vitneprov for kommisjonen som gransker omstendighetene omkring 11. september.Oppsikten er berettiget - men andre grunner enn dem som vanligvis angis, og som i første rekke knyttes til Clarkes påstander om at Bush og hans nærmeste medarbeidere neglisjerte jakten på Al-Qaida både før og etter tragedien, og i stedet konsentrerte oppmerksomheten om Saddam Husseins regime i Bagdad.

Irak-press fra Bush

Spesielt er oppmerksomheten rettet mot Clarkes beretning - både i boken og overfor kommisjonen - om et møte med Bush i Det hvite hus like etter 11. september. Mens sikkerhetsrådgiveren var overbevist om at Al-Qaida sto bak angrepene, la presidenten press på ham for om mulig å finne en forbindelse til Saddam:- Se om Saddam gjorde dette. Finn ut om han på noen måte er knyttet til det, sa Bush.- Men herr president, Al-Qaida gjorde det, svarte Clarke.- Jeg vet, jeg vet. Men. . . se om Saddam var innblandet. Bare ta en kikk. Jeg vil ha hver minste flik. . ., sa presidenten.Ved en annen anledning forteller Clarke om den overraskelse han fikk da han utpå dagen 11. september oppsøkte bunkeren under Det hvite hus og oppdaget at visepresident Cheneys kone Lynne hadde dempet lyden på fjernsynslinjen som opprettholdt kriseforbindelsen med de mest sentrale aktørene i Washington, slik at hun i stedet kunne følge dekningen til fjernsynsselskapet CNN. Det er et vell av slike levende gjengitte detaljer og episoder som i første rekke gjør boken interessant. For hovedtrekkene i Clarkes fremstilling har vært kjent tidligere: Overfor journalisten Bob Woodward har Bush forlengst medgitt at han ikke i tilstrekkelig grad hadde rettet sin oppmerksomhet mot Al-Qaida.Gjennom utallige artikler og uttalelser er vi gjort kjent med hvordan en gruppe sentralt plasserte rådgivere umiddelbart etter 11. september gjenopplivet sine planer om et angrep på Irak.Vitnemål og dokumenter fra det føderale politiet FBI og andre organer har vist at det på ulike steder i USAs enorme byråkrati fantes opplysninger som kunne ha bidratt til å avverge angrepene 11. september. Man visste at medlemmer av Al-Qaida var i USA og at organisasjonen planla en større aksjon. Men informasjonene ble aldri kanalisert til de riktige instanser, sammenholdt og tolket på en måte som kunne ha avdekket sammensvergelsen.

I villrede

Richard Clarke er selv i villrede i spørsmålet om hvorvidt det ville ha vært mulig å stanse angrepene: - Det ville ha vært enkelt å si ja. Det som er klart, er at det var svikt i den organisasjonen vi trodde skulle beskytte oss. Det sviktet med å få informasjon til rett sted på rett tid, tidligere hadde det sviktet i arbeidet med å handle resolutt for å redusere eller fjerne trusselen, skriver han.President Bush har på sin side gjentatte ganger sagt at dersom man hadde visst at Al-Qaida ville slå til der og da, ville man selvsagt ha forsøkt å stanse det.Ja vel.Clarkes bok avslører hulheten i denne unnskyldningen ved å demonstrere i hvor liten grad Bush-administrasjonen viste interesse for å finne ut hvor og når et angrep ville komme.