George W. Bush har tatt fatt på avgjørende uker i sin utenrikspolitikk. Han får i hvert fall tre anledninger til å møte sine fremste europeiske allierte denne måneden.Etter feiringen av D-dagen i dag kommer turen til stormaktenes møte i G8-runden i USA. Og 28.-29. juni avholder NATO sitt toppmøte i Istanbul, på grensen mellom Europa og Asia.Irak blir trolig det dominerende temaet for den amerikanske presidenten. Bush og hans administrasjon har fremdeles ikke oppgitt håpet om at NATO skal få en nøkkelrolle under gjenoppbyggingen av Irak.Men det gamle tillitsforholdet mellom USA og flere av landets allierte i den rike delen av Europa er undergravet. Det vet Bush, selv om det massive sikkerhetsoppbudet rundt enhver amerikansk president sørger for å holde demonstrantene på trygg avstand.Antiamerikanismen har fått en renessanse på grasrota i en rekke europeiske land som Frankrike, Tyskland og - siden terroren 11. mars - Spania. Den er i ferd med å bli et voksende problem også for USA, uansett hvem som vinner presidentvalget i november. Bush har en vanskelig jobb i Europa. Det viser ikke minst den skrapen han mottok med et stivt uttrykk i ansiktet mens han satt rett overfor den fremste krigsmotstanderen av dem alle, pave Johannes Paul.Presidenten må likevel samle støtte for sin form for mot terroren. Han må komme på bølgelengde med europeiske ledere som ikke har vært preget av den store handlekraften. Og han må samle støtte for at USA må prioritere annerledes enn under den kalde krigen.Lekkasjen i New York Times før helgen om at USA planlegger å trekke begge sine armédivisjoner ut av Tyskland og tilbake til USA, kom trolig høyst ubeleilig for Bush. En reduksjon med 37 000 soldater betyr en halvering av det amerikanske militære nærværet i Tyskland og en reduksjon med en tredjedel av styrkene i hele Europa.Et slikt bakteppe av krisepreget storpolitikk bidrar til at de nostalgiske følelsene kanskje er enda sterkere enn tidligere når 60-årsjubileet for D-dagen blir markert i dag. Det skyldes ikke bare at det trolig er siste gang at D-dagen feires på denne måten. Veteranene fra 1944 dør ut.Det skyldes også at D-dagen ble symbolet på USAs nye nærvær i Europa som den viktigste allierte. Vi fikk begrepet Vesten og den kalde krigen. Epoken varte frem til Jernteppets fall i 1989. Siden den gang har ulikhetene mellom de gamle allierte blitt tydeligere. NATO startet letingen etter en ny identitet. Og terrorangrepet i USA 11. september varslet om en ny tidsalder vi ikke kjenner.Bush må bruke denne juni måned til å preke forsoning med den samme kraft som konfrontasjonen som kjennetegner hans presidenttid. Det kan bli i tøffeste laget for en president som kanskje er blitt det fremste fiendebildet for mange europeere.