Hverken integrering eller ghettoer er gode nok løsninger for land som skal leve med flere innvandrere og mange kulturer i fremtiden, fastslår FNs utviklingsprogram (UNDP).
Kulturelt mangfold. På 1990-tallet opplevde vi en bevegelse mot mer demokrati. Ved starten av det 21. århundret ser vi at stadig flere snakker om konflikt mellom sivilisasjoner, fastslo UNDPs Tanni Mukhopadhyay da hun i går presenterte organisasjonens årlige rapport om menneskelig utvikling. Mens tidligere rapporter har konsentrert seg om velkjente utviklingsfaktorer som fattigdom, helse og utdannelse, fastslår UNDP i år at kulturell frihet er en forutsetning for utvikling.
Organiserer seg
I verdens rundt 200 land finnes det cirka 5000 ulike etniske grupper. Hver syvende innbygger, i alt 900 millioner mennesker, tilhører grupper som er utsatt for etnisk, språklig eller religiøs diskriminering. I kjølvannet av demokratiseringen etter den kalde krigens slutt, er flere blitt klar over sine rettigheter som etniske og religiøse minoriteter. Derfor ser vi oftere enn noen gang før at disse gruppene også organiserer seg politisk, påpeker Mukhopadhyay.UNDP hevder i rapporten at det ikke er en trussel for samholdet i en stat at folk dyrker ulike kulturelle identiteter. - Men å overse kulturelt mangfold fører ofte samfunn inn i konflikt, sier Mukhopadhyay, som selv er fra India, der en milliard innbyggere snakker 600 ulike språk og der de kulturelle forskjellene er enorme. Rapporten avviser at kulturelle forskjeller i seg selv skaper krig og konflikt. Prost Trond Bakkevig kritiserte rapportens analyse av grunnleggende årsaker til konflikt da den ble presentert i Oslo.- Det er en tendens i rapporten til å hevde at økonomiske forhold og ulik adgang til ressurser er de grunnleggende årsakene til konflikter, sier Bakkevig, som deltar i fredsarbeid blant annet i Midtøsten. Han mener kulturelle årsaker, som manglende adgang til demokratisk deltagelse, også kan være en grunnleggende årsak til konflikt. Politiske veivalg
Mens det i 1960 var seks millioner mennesker i verden som levde i et annet land enn der de var født, er det samme tallet i dag 175 millioner. Vestlige lands svar på innvandringsbølgen har enten vært å kreve full integrering eller å plassere dem i ghettoer. UNDP etterlyser nå et tredje alternativ som må dyrke frem det kulturelle mangfoldet, blant annet ved å forskjellsbehandle folk.- Kritikerne mener det er urettferdig å behandle folk ulikt. Men hvis du forsøker å behandle alle som om de var like, så krenkes rettigheter, sier Mukhopadhyay. UNDP hevder også at det er galt å forby ekstreme og rasistiske bevegelser. De bør i stedet innlemmes i demokratiske prosesser. Det er et kontroversielt standpunkt, gitt erfaringen med for eksempel hvordan Hitler kom til makten i 1933. - Vi kan være uenige i metodene, men i all politisk mobilisering finnes det forskjellige årsaker til misnøye hos folk. Vi må ikke avvise dem som kulturelle fenomener. Islamsk fundamentalisme er for eksempel et politisk fenomen, ikke et kulturelt fenomen. Men vi tar ikke til orde for at selvmordsbombere skal bli parlamentsmedlemmer, sier den indiske UNDP-forskeren.
