Den ulmende konflikteni Tyrkias kurdiske provinser er ikke over, tvert imot. Kurdernes organisasjoner forteller oss om nye skogbranner og sammenstøt. Det vitner om vold, ikke fred. I helgen ble to soldater og en kurdisk separatist drept i kamper i Tunceli-provinsen, melder Reuters.Den tyrkiske hæren har likevel slakket litt på grepet. Da Aftenposten besøkte landsbyen Tuzla, i hjertet av det såkalte Kurdistan og litt nordøst for Tunceli, var området frigitt for innbyggerne igjen. I Tuzla har et fåtall familier holdt ut blant restene av husene som ble brent på midten av 1990-tallet.- De fleste av oss bor i telt eller skur. Ingen har råd til å bygge nytt. Om en måned kommer kulden - og etter hvert snøen. Da må vi overvintre i byene rundt her. Dessuten trenger barna skolegang, sier landsbyhøvdingen Tahsin Yildiz med kraftig og dyp stemme mens han byr på en tomat og en kopp te.Det er lite å si på gjestfriheten i dette øde området mellom elvene Eufrat og Tigris - som er et av verdens eldste kulturlandskaper og åsted for utallige konflikter.Den tyrkiske hæren mente at landsbyen som en gang hadde over 1000 innbyggere, støttet den kurdiske PKK-geriljaen. Tuzla ligger i fjellområdene i hjertet av det såkalte Kurdistan - et begrep som fremdeles kan utløse harde reaksjoner fra tyrkiske myndigheter.- Vi håper på EU. Inngangsbilletten for Tyrkia til EU kan gi oss erstatning fra den tyrkiske staten for våre brente hus. Og det kan gi investeringer og oppsving. Nå står alt stille, og intet forandrer seg, sier Tahsin Yildiz. De andre mennene nikker. Kvinnene får ikke møte utlendinger.En av landsbyhøvdingens slektninger er gamle Mehmet Yildiz, som står på restene av huset sitt. Det ble lagt i grus etter at de militære kom om natten, kastet alle innbyggerne ut av huset og fordrev dem. Så tente de på landsbyen, og kom tilbake tre ganger senere for å legge alt i grus.- Jeg får aldri bygget opp dette huset. Hvor skal jeg ta pengene fra? sier han stille.Tuzla og flere landsbyer har reist krav om erstatning fra den tyrkiske staten overfor Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Men slike tvister tar flere år. Og i mellomtiden frister landsbyboerne en kummerlig tilværelse.

Fruktbar jord

Tuzlas kurdere dyrker litt grønnsaker på noen haveflekker og hvete. Jorden er fremdeles like fruktbar som i oldtiden, da Aleksander den store hersket og Mesopotamia var et av verdens mest utviklede områder. Om vinteren er de sesongarbeidere i kurdernes største by Diyarbakir, pusser sko eller tjener slanter som bærere for andre. Landsbybeboerne har oppkalt den ene veien i landsbyen for Verheugen-veien, etter EU-kommissær Günter Verheugen. Han skal onsdag fremlegge den avgjørende rapporten fra EU-kommisjonen om Tyrkias forhold til EU - og besøkte tidligere i høst de kurdiske områdene i det østlige Tyrkia - inkludert Tuzla.Kommisjonen vil etter alt å dømme foreslå at EU innleder forhandlinger om medlemskap. Tyrkia slipper neppe inn gjennom porten til EU før om 10 til 15 år, men det er likevel en milepæl for det muslimske landet. EU-lederne tar 17. desember den endelige beslutningen om å invitere Tyrkia, men vil neppe på tvers av Kommisjonen.

Nøkkelen

- Det er myndighetene som sitter med nøkkelen til en løsning for de kurdiske provinsene. De kan sette i gang de politiske samtalene som kan gi fred og vekst. Problemet er at de ikke har noen politikk for kurderne, sier Hainifi Yildirim i immigrantenes organisasjon i Diyarbakir. Byen med de gamle basaltmurene og verdens største vannmeloner ble på 1990-tallet fremfor alt kjent for å være senteret for kurderuroen i Tyrkia.Blant kurderne er det EU som får rosen for at tyrkiske myndigheter omsider har startet prosessen med å anerkjenne kurdernes rettigheter til eget språk og egen kultur. EU krever beskyttelse for minoritetene i de såkalte København-kriteriene om Tyrkias utvikling mot et eventuelt EU-medlemskap.I landsbyen Tuzla er kurderne mindre opptatt av den politiske prosessen. De trenger hjelp.- Det er bra at hæren endelig lar oss være i fred. Og det er positivt at det blir litt bedre å være kurder i Tyrkia. Men de unge trenger arbeid. Og vi vil bli boende her. Her har våre forfedre vært i hundrevis av år, kanskje 1000 år. Vi flytter ikke, sier landsbyhøvdingen Tahsin.Landsbyboerne lar seg åpenbart ikke knekke. De har heller ikke noe annet sted å gjøre av seg. De håper på den rike jorden - og de seige trærne som overlevde ødeleggelsene. - Nå vokser de opp igjen, sier Tahsin stolt.