Russland sliter fortsatt med arven etter Sovjetunionen i rettsvesenet, og den dømmende makt er svak og langt fra uavhengig. Kritikere mener Kreml bruker rettssystemet til å slå ned på motstandere.
Politisk. I et lite jernbur i rettssal nummer 56 i Mesjanskij-retten i Moskva sitter Russlands rikeste mann, Mikhail Khodorkovskij. Ved siden av ham sitter Khodorkovskijs forretningspartner, milliardæren Platon Lebedev. Begge risikerer ti års fengsel for skatteunndragelse og svindel.Khodorkovskij-saken er den største og mest profilerte straffesaken i Russlands nyere historie. Russiske kommentatorer mener at saken er politisk styrt, mens president Vladimir Putin har fremstilt den som et forsøk på å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.- Det er svært vanskelig å bevise at dommerne ikke er uavhengige i denne saken, men mye tyder på at Kreml vil få sin vilje gjennom. Dette er en politisk sak, fastslår den anerkjente menneskerettighetsadvokaten og jusprofessoren Bill Bowring.Et drøyt tiår etter kommunismens sammenbrudd er Russland fortsatt preget av arven etter Sovjetunionen. Aktor, som tidligere var Sovjet-statens redskap, dominerer rettsvesenet, og de underbetalte dommerne klarer sjelden å være en motvekt til det mektige Kreml, ifølge en ny rapport fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).- Innblanding i rettssaker fra statlige institusjoner er et problem. Domstolene er ofte lydige overfor den utøvende makt, mens sikkerhetstjenesten, påtalemyndigheten og politiet er svært politisert, heter det i rapporten.Putin er blitt beskyldt før for å bruke rettsvesenet for å bli kvitt motstandere. Etter press fra Kreml ble de styrtrike forretningsmennene Vladimir Gusinskij og Boris Berezovskij tvunget til å gi slipp på sine medieselskaper. De lever nå i eksil, og Gusinskij vant tidligere i år et sak mot den russiske stat i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.- Retten fastslo at myndighetene manipulerte politi- og rettsvesen av politiske grunner, og dette er direkte relevant for Khodorkovskij-saken, påpeker Bowring.
"Telefonjustis"
Tidlig på 1700-tallet opprettet tsar Peter den store aktoratet for å være "monarkens øyne", men under den reformvennlige Aleksandr II ble påtalemyndighetens rolle kraftig begrenset i 1864. Dommernes posisjon ble styrket, og man begynte å bruke jury i straffesaker.Men da kommunistene kom til makten etter revolusjonen i 1917, ble de liberale reformene snart avskaffet. Bruken av domstolene i politisk øyemed nådde sitt høydepunkt under Josef Stalin, og hovedanklager under Moskva-prosessene i 1930-årene, Andrej Vysjinskij, skal ha uttalt: "Gi meg mannen, så skal jeg finne forbrytelsen."Etterkommerne etter Stalin tok et oppgjør med Sovjet-diktatorens regime, men de fortsatte å praktisere det som var kjent som "telefonjustis", det vil si at dommerne fikk en telefon der myndighetene dikterte hva de skulle gjøre i ulike straffesaker.- Utviklingen i det russiske rettsvesenet de siste årene er blandet. En del er negativt, men det finnes også positive trekk. Blant annet har Putin gjennomført mange av de samme reformene som Aleksandr II, forteller Bowring.Russland har fått ny straffelov, og den britiske professoren bisto russiske myndigheter med å utforme en ny og moderne straffeprosesslov der tiltalte får langt større beskyttelse. Påtalemyndigheten har mistet flere rettigheter, mens dommernes uavhengighet er blitt styrket.- Målet er å øke kvaliteten i alle ledd samt gi forsvaret en viss sjanse. Sånn sett har Khodorkovskij større sjanse til å bli frifunnet enn han hadde hatt i Sovjet-tiden, fremholder Bowring.
Få frifinnelser
Men professoren peker på at fortsatt er få ting sikrere for tiltalte i Russland enn at de blir kjent skyldig. Tidligere lå frifinnelsesprosent på 0,4 prosent, og etter den nye straffeprosessloven ble innført, steg tallet til fattige 0,8 prosent.Men frifinnelser stopper ikke nødvendigvis aktoratet. Fire av ti frifinnelsesdommer blir omgjort, mens det samme gjelder for bare én av 2000 domfellelser.- Svært ofte anker påtalemyndigheten samme saken i flere år til de får en domfellelse, forteller forskeren Sergej Lukasjevskij.Russland har innført muligheten for at en jury skal dømme i flere rettssaker, og antallet som blir frifunnet har økt etter denne reformen.- I disse rettssakene er frifinnelsesprosenten rundt 20 prosent, og det er på samme nivå som i Vesten. Her må påtalemyndigheten virkelig kjempe for sin sak, og det er virkelig noe helt nytt for dem, mener Bowring.Men tiltalen mot Yukos-eieren Mikhail Khodorkovskij gjør at han ikke kan dømmes av en jury.
Trangt rettslokale
Khodorkovskij er kledd i jeans og semsket skinnjakke. Selv om han har sittet omtrent ett år i varetekt, ser han frisk og rask ut, og han noterer flittig fra rettssaken. Lebedev er iført treningsdress, og han drikker melk og løser kryssord. I motsetning til Khodorkovskij er han blek og dratt i ansiktet, og han har store, mørke ringer rundt øynene.På hver side av buret står tungt bevæpnede vakter i militæruniform. Like ved sitter forsvarerne i elegante designerdresser, mens påtalemyndigheten har på seg militærlignende, blå uniformer. Like bak dem sitter to digre livvakter.I front sitter tre kvinnelige dommere i sorte kapper på et podium, og den ene leser monotont fra tiltalen som er på tusenvis av tettskrevne sider. Noen dom kan ikke ventes i denne saken på flere måneder.Bowring tror at det vil ta lang tid før Russland blir kvitt arven etter Sovjetunionen.- Russland har gjennomført flere positive reformer av rettsvesenet, men det vil ta flere generasjoner før disse endringene får full effekt. Systemet er fortsatt befolket av den gamle garde som er vant til å adlyde ordre fra myndighetene. Men jeg har et stort håp til den nye generasjonen, sier Bowring.
