Ledere fra hele verden møttes bak piggtråd noen timer for å love hverandre at det som skjedde i dødsfabrikken Auschwitz, ikke må få hende igjen. Russlands president Vladimir Putin sa han skammet seg over antisemittiske handlinger i dagens Russland. - Vi må fortelle fremtidige generasjoner at vi ikke må stille oss likegyldige til antisemittisme, nasjonalisme, rasisme og religiøs intoleranse, sa Putin.

Medansvar.

Frankrikes president Jacques Chirac som var den første franske leder som har innrømmet landets medansvar for Holocaust, sa at den europeiske union vil stå samlet for å møte all antisemittisme. Israels president Moshe Kat-zav anklaget seiersmaktene fra annen verdenskrig for ikke å ha gjort nok for å redde de europeiske jødene. - De kunne ha bombet leiren og i alle fall jernbanelinjene som førte inn til leiren, sa Kat-zav blant annet.

Tente lys.

Nettopp lyden av et ankommende tog innledet minnehøytideligheten i Auschwitz. Lys var tent langs skinnene som førte gjennom den beryktede porten, inn til den leiren hvor eneste vei ut for over én million jøder var ut gjennom krematoriepipene. Et enormt sikkerhetsapparat var etablert for å hindre eventuelle terroranslag mot verdens ledere. Noen trakk på smilet og sa at det kanskje var like vanskelig å slippe inn denne dagen som å slippe ut under krigen. Ironisk nok så det en stund ut til at den hverdagen som fangene måtte holde ut i lange vintermåneder, skulle stoppe mange av de statslederne som skulle til Auschwitz.

Som i 1944.

President Putin og nettopp Alf Knudsen var blant dem som kom sterkt forsinket til Krakov. Putin ankom først i dag, mens Knudsen og hans følge satte seg i en minibuss etter at flyet måtte returnere til Warszawa.- Dette var vanlig vær for oss senhøstes 1944, og vi gikk i tynne klær, smilte Knudsen. Selvsagt syntes han det var stort enda en gang å få være med på å markere det som skjedde denne januardagen for nøyaktig 60 år siden. - Men jeg syntes markeringen for 10 år siden var enklere og kanskje sterkere enn i dag. Om ti år blir det ingen stor markering. Da er det neppe flere tidsvitner igjen, sier Alf Knudsen. Han er en av fire gjenlevende, norske Auschwitz-fanger. To jøder og to politiske fanger lever fortsatt. Men bare Knudsen hadde anledning til å dra hit denne dagen.

Milorg.

81-åringen var med i Milorg, og i 1942 forsøkte han å flykte til Sverige for å komme seg videre til Storbritannia. Men 19-åringen ble tatt av grensepolitiet, og havnet på Grini. Derfra ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, deretter Majdanek, før han kom til Auschwitz i juli 1944.I går gikk han stille forbi brakkene i vinterkulden. Inntil 1000 mennesker kunne være stuet sammen i hver brakke, men vanligvis var det rundt 700. I dag ligger brakkene der i en endeløs rekke. Ved restene av krematoriet som tyskerne sprengte før de rømte, lå snøen hvit. Mange overlevende skrittet over det lille gjerdet og tente små lys i ly for snøen som lavet ned. Noen hadde også lagt ned en vakker krans ved det stedet der asken fra 100 000 jøder ligger.

Beveget møte.

Nå har Knudsen vært i Auschwitz 60 ganger på ti år. Før selve minnestunden hadde han og hans hustru gjennom snart 57 år, Signe Knudsen, et beveget møte med kronprins Haakon og statsminister Kjell Magne Bondevik. Stille og tydelig beveget hørte de to beretningen om uhyrlig vold og lidelser som alltid hadde en utgang: Døden. Til slutt rullet han opp skjorteermet og viste frem underarmen med tatoveringen av fangenummeret, 190515. - Vi skulle ikke ha navn, bare være et nummer. Men jødene fikk ingen nummer, de skulle rett i gasskammeret, fortalte Knudsen. Med rolig stemme og uten store fakter fortalte han historien slik han har gjort det på de 60 reisene han har hatt med norsk skoleungdom. Kronprinsen syntes det var veldig hyggelig å møte Knudsen, og mente det var viktig å delta på minnemarkeringen.

Lærdom.

- Jeg synes det er fint å kunne være med på å markere at vi husker det som skjedde for 60 år siden og i årene før. Så kan vi ta med oss historien videre, og ta lærdom av det som skjedde, sa kronprinsen.Også Knudsen satte pris på møtet. - Det gjorde inntrykk at han var så interessert i det vi har vært gjennom. Det var veldig givende på alle måter, sa Alf Knudsen etter møtet med kronprinsen.Knudsen fikk tid til å gi statsminister Kjell Magne Bondevik innsikt i en flik av det han har opplevd. Statsministeren fikk blant annet høre den rystende historien om SS-mannen som tok en liten gutt og slengte ham mot en vegg slik at hodet knuste.

Fra krematoriet.

Han fortalte også statsministeren at en av kommandantene i utryddelsesleiren Majdanek benyttet fjernvarme fra krematoriet for å varme opp huset sitt. For Knudsen ble dagen minnerik på flere måter. Like før han skulle sette seg på æresplassen blant de siste gjenlevende, kapret BBC nordmannen. Da fikk rundt 500 millioner seere på direkten hør de historiene som Knudsen aldri blir lei av å fortelle til de norske ungdommene som er med ham på reisene med De hvite bussene fra Norge. - Jeg setter i grunnen mer pris på møtene med ungdommene enn slike store sammenkomster, kommer det rolig fra denne Son-mannen som på forunderlig vis kom seg levende ut av Nazi-Tysklands dødsmaskiner.