Venter på valg

Sahrawiene, Vest-Saharas opprinnelige befolkning, er utålmodige. Og med god grunn: I snart 14 år har de ventet på at verdenssamfunnet skal gi dem mulighet for å velge sin fremtid. Men noe valg har de ikke fått, dette siste kolonifolket i Afrika, til tross for at FN siden 1991 har forsøkt å få avgjøre spørsmålet om ja eller nei til selvstendighet.Et "ja" ville bety at eksilregjeringen i Den demokratiske sahararepublikk og cirka 200 000 flyktninger kommer hjem, de fleste fra leirer i Algerie, for å bygge en ny nasjon. Et "nei" ville bety at det 266 000 kvadratkilometer store ørkenområdet innlemmes i Marokko, som har holdt Vest-Sahara okkupert siden midten av 1970-tallet. Regjeringen i Rabat har også sørget for at et stort antall marokkanere har flyttet til området og fått FNs forhandlingsledere til å godta at svært mange av disse nybyggerne skal ha stemmerett. Likevel frykter tydeligvis Marokko tap i folkeavstemningen og har sørget for stadig nye utsettelser. FN har bare måttet godta treneringen.

Hvorfor?

Sannheten er at Marokko samarbeider nært med USA i krigen mot terror, akkurat som sahrawienes støttespiller Algerie gjør det, forklarer James Baker, FNs tidligere spesialutsending til Vest-Sahara i et intervju med amerikansk TV. USAs utenriksminister i årene 1989 til 1992 mener at hensynet til sahrawienes grunnleggende menneskerettigheter og selvbestemmelse må måles opp mot USAs behov for å beholde et godt forhold til de store nordafrikanske statene i Vest-Saharas nabolag. Behovet for allierte i den muslimske verden er særlig viktig etter at USA startet sin krig mot internasjonal terrorisme etter 11. september 2001. Baker har samtidig gjort det klart at han trakk seg som spesialutsending i 2004 fordi han ikke lenger så noen mulighet for å komme frem til en løsning. Og han plasserer mye av ansvaret for den fastlåste situasjonen hos Marokko.

Væpnet kamp?

Det er trolig de dårlige utsiktene for en forhandlet løsning som gjør at lederen for eksilregjeringen, Mohammed Abdelaziz, i det siste åpent har talt om å gripe til våpen igjen for første gang siden våpenhvilen av 1991. Abdelaziz har sin base i Algerie, der flyktningebefolkningen nå skal telle nesten 200 000. Men også blant sahrawier i de okkuperte områdene er væpnet kamp et stadig mer aktuelt tema, ifølge tidsskriftet Middle East International (MEI).Samtidig er det klart at eksilregjeringen og frigjøringsbevegelsen Polisario ikke kommer til å kunne gå til voldelige aksjoner mot Marokko uten at det algeriske vertskapet gir sin tillatelse til det. Myndighetene i Alger har i alle år støttet sahrawienes kamp for selvbestemmelse. Men de ønsker ikke å legge seg ut med Marokkos mektige allierte, USA og Frankrike, og er ivrige deltagere i krigen mot terror - en sak som står langt høyere på den internasjonale agenda enn sahrawienes kamp for selvbestemmelse.